Det er Midt Troms Museum, gjennom sitt TRADsenter og Troms fylkeshusflidslag, som står bak seminaret ULLinord. De har fått støtte fra Stiftelsen til fremme av husflidssaken i Troms, Troms fylkeskommune, Sametinget, Barentssekretariatet og Den norske Unesco kommisjonen til å fokusere på ull denne helga.
Kobler kjeden fra bonde til butikk
– Vi ønsket å koble hele næringskjeden, og Høgtun i Målselv var svært naturlig å bruke ettersom det her skal bli en kulturnæringsklynge, sier Ellen Width. Hun er rådgiver ved Midt Troms Museums TRADsenter.
Mer enn ett hundre påmeldte deltok i ULLinord, og lørdag var det åpent for publikum, med blant annet saueklipping, karding og spinning. Også deltakere fra Russland var med.
Forsker Ingun Klepp vil at kundene lettere skal finne hva som er norsk ull.
Foto: Ellen Width/Midt Troms Museum– Det vi prøver å få til, er bedre merking av norsk ull slik at kundene finner den i butikken, sier Ingun Klepp. Hun er forsker ved Statens institutt for forbruksforskning. På Høgtun forteller hun om arbeidet som gjøres for at ulla skal bli tatt bedre vare på av store og små produsenter.
Til nå har norsk saueull i hovedsak blitt eksportert til England og på en måte forsvunnet på verdensmarkedet. Forbrukerne har altså ikke fått opplysning om hvor ulla kommer fra.
Også farga ull er verdifull
Et annet forhold er at ull fra eldre norske saueraser har vært vanskelig å selge til fabrikkene fordi er farget, grå eller svart. – Men også det er en kvalitet som kan utnyttes.
– Det er viktig å være klar over at ull fra forskjellige saueraser har ulik kvalitet. Det er viktig at vi bruker ulla til det den egner seg til, sier Klepp. Hun peker på at norsk ull egner seg utmerket til gensere og plagg som fordrer ull som er sterk, har glans og spenst.
Kan utnyttes av turismen
Ingun Klepp tror små bedrifter som jobber opp mot turismen kan ha fordel av bevissthet om dette. Hun ser også ei positiv utvikling ved at en tekstilfabrikk i Gudbrandsdalen nå bruker mer norsk ull.
– Men ull klør jo?
– Jo, men der er det greit å bruke merinoull inn mot kroppen. Den kommer fra Sør-Europa, vi har bare én norsk gård som leverer merino, sier Ingun Klepp.
Blant deltakerne på ULLinord er Asle Tveitnes fra Manndalen i Kåfjord som vever komagband. Han ble nylig landskjent i forbindelse med ei utstilling under den samiske hundreårsmarkeringa.
En tittel på et av foredragene er: Hva er galt med det svarte fåret?
