– Livet mitt er helt låst, jeg kan ikke planlegge noe

Det er fredag på Universitetssykehuset Nord-Norges dialyseavdeling i Tromsø. Ute speiler solen seg i snødekte fjell. Inne sitter Britt Andreassen i en grå stol. To slanger i armen transporterer blodet hennes ut og inn av kroppen.

– Jeg hadde første behandling i juni i fjor. Tre ganger i uka må jeg sitte her. Jeg blir jo helt låst. Kan ikke planlegge noe, som for eksempel å reise på ferie, forteller hun.

• Les også: Klarte å lage kunstig nyre: – Svært viktig gjennombrot, meiner forskar.

Andreassen har nyresvikt, og må til dialyse på sykehuset tre ganger i uka for å få renset blodet. Hver gang sitter hun i stolen mellom fire og fire og en halv time.

– Jeg får god behandling her, og fungerer bra resten av uka. Det går ikke an å grave seg ned, men jeg drømmer jo om friheten jeg hadde før jeg ble syk, sier hun.

Stadig flere rammes

Toralf Melsom er konstituert overlege ved Avdeling for nyremedisin og førsteamanuensis ved Universitetet i Tromsø – Norges arktisk universitet.

Ifølge ham har hver tiende nordmann en kronisk nyresykdom.

• Les også: Dialysetilbud ved Vadsø Helsesenter åpnet i dag
• Les også: – Som å bli født på ny

(Saken fortsetter under videoen)

– De fleste merker ikke noe til det. Men nyrefunksjonen faller etter hvert som vi blir eldre. Hver tredje nordmann over 60 år og annenhver nordmann over 70 år kronisk nyresykdom, forteller Melsom.

Nedsatt nyrefunksjon kan gi økt risiko for hjerte- og karsykdommer, i tillegg til større risiko for nyresvikt i endestadiet smo krever dialyse eller transplantasjon.

– Vi blir stadig eldre. Det har ført til at flere når endestadiet for nyresvikt. Dette gjelder for det meste eldre personer, men også yngre mennesker kan få det. Da er det gjerne i forbindelse med sukkersyke, høyt blodtrykk, betennelsestilstander eller medfødte sykdommer, forteller Melsom.

Tre behandlingsmetoder

Dersom du når endestadiet for nyresvikt, altså at nyren ikke klarer å rense blodet ditt, har man som regel behov for dialyse. Det kan foregå ved at du må innom sykehuset tre ganger i uka for bloddialyse, eller du kan få behandlingen hjemme med en litt annen metode, såkalt posedialyse. Da renser man blodet via bukhinna.

Ved UNN i Tromsø har de rundt 20 pasienter inne til ukentlig dialyse. Like mange får behandling hjemme.

– Den mest optimale behandlingen er å få nyretransplantasjon, men da må pasienten undredes grundig først så ikke alle kan få det, sier Toralf Melsom.

Britt Andreassen håper på en transplantasjon.

• Les også: Stina fikk ny nyre av tante Agathe

– Da hadde livet mitt blitt totalt forandret, forteller hun.

Men i verste fall er ventelisten for en transplantasjon på flere år, selv om du er godkjent for å få ny nyre.

Leiter etter svar

Men det er ikke alle som får en svekket nyrefunksjonen med alderen. Toralf Melsom deltar i et unikt forskningsarbeid som skal se på årsaken til nyresvikt, og hvorfor noen ikke får det.

I 2007 og 2008 ble nyrefunksjonen hos 1.627 personer mellom 50 og 62 år undersøkt som en del av Tromsøundersøkelsen.

• Les også: Færre sier ja til organdonasjon
• Les også: – Jeg har fått et nytt liv

– Vi brukte en kontrastvæske som skilles ut i nyrene. Det er aldri gjort før, og gjør at vi får veldig nøyaktige mål på hvor godt nyrene fungerte. Nå er vi i gang med å kjøre de samme testene på nytt, for å sjekke utviklingen, forteller Melsom.

– Vi har noen teorier om at nyrefunksjonen kan påvirkes av for eksempel fysisk aktivitet og blodsukkernivået hos folk. Men det er for tidlig å si noe om akkurat nå.

Britt Andreassen ante ikke hva som feilet henne.

– Først trodde de at jeg hadde lungebetennelse. Da jeg fikk vite at det var nyrene, gjorde jeg meg ikke noen store tanker om hva det ville bety for meg. Jeg var for dårlig til å tenke over det. Nå fungerer jeg veldig fint i hverdagen, sier hun når dialysen nærmer seg slutten.

Mandag er hun tilbake for ny runde.