– Dette er svært bra, og vil ha stor betydning for beredskapen på Svalbard, sier Torgeir Prytz som sitter for Høyre i lokalstyret i Longyearbyen.
Det er Justisdepartementet som har bedt Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap om å utrede mulig bruk av Sivilforsvaret på Svalbard. Bestemmelser i lovverket om Sivilforsvarets oppgaver gjelder i dag ikke på Svalbard.
Tatt opp etter dødsskredet
Saka ble tatt opp etter skredet i desember 2015 der to personer omkom og 11 bolighus ble ødelagt i Longyearbyen.
Sysselmannen reiste spørsmål om muligheten av å kunne tilkalle og bruke Sivilforsvaret som ressurs også på Svalbard – på tilsvarende måte som Svalbard fikk tilført ressurser fra fastlandet fra blant andre polititjenestemenn og mannskap fra Røde Kors og Norsk Folkehjelp.
Torgeir Prytz, medlem av Longyearbyen lokalstyre (H).
Foto: Lars Egil Mogård– Dette er viktig, mente både lokalstyret og sysselmann Kjerstin Askholt.
– Vi kunne ha brukt Sivilforsvaret til vakthold i forbindelse med dette skredet. Vi vil absolutt ha behov for ekstra mannskaper ved store ulykker og hendelser enn de ressursene vi har i Longyearbyen, sier Torgeir Prytz, medlem av lokalstyret (H).
Innsatsstyrke
I midten av desember var det et møte mellom departementet og direktoratet om denne saken. Ifølge møtereferatet er det positiv vilje til å få endret loven. Utredninga skulle være ferdig ved årsskiftet, men fristen er utsatt i en måned.
Av referatet fra møtet går det fram at også ledelsen i Polaravdelingen i Justisdepartementet mener at det vil styrke beredskapen betraktelig på Svalbard ved at Sivilforsvaret kan bidra.
Sivilforsvaret har blant annet i Troms en beredskapsstyrke som består av 24 tjenestepliktige med spesialkompetanse og større kapasitet innenfor telt/lys/varme, samband og strøm. Disse kan bli satt inn ved større hendelser på Svalbard.
Oppdrag for Sivilforsvaret vil gjelde på hele Svalbard og ikke bare Longyearbyen. Det er også aktuelt å se på om utstyr kan forhåndslagres på Svalbard.
