Hopp til innhold

Slik skader nordmenn seg i juletida

Omtrent en tredjedel av alle ulykker skjer i hjemmet. Er man uheldig nok kan selv julevasken eller ribbestekinga føre til sykehusbesøk.

113-2020 Trine Lynghaug og Christine Rebekka Eriksen

MYE Å GJØRE: I sesongens siste episode av TV-serien 113, får vi bli med på en hektisk julaften i Tromsø.

Foto: Bernt Olsen / NRK

Medisinsk nødtelefon.

– Hei, du. Jeg har en samboer som har fått en del kokende vann over seg.

Hvor mye vann?

Det er julaften 2019.

Trudes samboer har ringt 113. Parets to barn sitter i finstasen og venter på festmåltidet.

Trude ligger i badekaret med enorme smerter.

I sesongens siste episode av NRK-serien «113», får vi komme på innsiden hos mennesker som Trude. Midt i julekos og stress skjer ulykkene som ingen hadde regna med.

Her er fem ting ulykkesfugler bør passe seg for i jula.

1. Brannskader

Desember og januar er årets mest brannfarlige måneder, ifølge Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap.

Jula er tiden for lys og varme. Levende lys og elektriske lys er potensielle brannfeller.
Det er også matlaging.

Varmt ribbefett, rykende pepperkakeknekk og kokende vann kan føre til alvorlige brannskader.

Trude fikk andre grads forbrenning under matlagingen i fjor. Hun skulle helle kokende vann over i en langpanne, da hun snubla og fikk vannet over armer og bein.

Etter behandling gikk det heldigvis fint med tobarnsmoren.

Trude med i "113". brannskader på armene på julaften i 2019

Trude var heldig i uhellet. Her er hun tilbake hjemme etter ulykken på julaften. I dag er brannsårene på armene nesten ikke synlig.

Foto: Privat

– Det jeg lærte var hvor viktig det er å holde barna unna kjøkkenet. Heldigvis var ikke våre barn i nærheten da det skjedde, sier hun.

2. Trafikkulykker

Den siste julegaven mangler. En ingrediens er glemt til julemiddagen. Du skal bare skynde deg på butikken.

Høyt stressnivå og kokende adrenalin kan gjøre folk uoppmerksom i trafikken.

I kombinasjon med glatte vinterveier, kan små og store ulykker skje.

Bildet viser en bil som har vært med i en ulykke. Den har en stor bulk i døren.

Bulk og krasj skjer ofte i kombinasjon med uoppmerksomhet og vanskelige kjøreforhold.

Foto: Bård Nafstad / NRK

Bitte lille julaften har ofte blitt omtalt som den verste bulkedagen. Det er menn som dominerer den ulykkesstatistikken.

3. Knall og fall

Fallskader er den mest vanlige personskaden i Norge, ifølge Norsk pasientregister.

Ambulansearbeideren Christina Rebekka Eriksen, som vi møter i TV-serien, har møtt på folk som trenger hjelp fordi de har falt imens de hang opp julegardiner og pynt.

På julaften i fjor rykket hun og makkeren Trine ut til en fallulykke i hjemmet. En dame skulle henge opp julevasken da hun ramla og slo seg kraftig.

Hun fikk en kraftig hjernerystelse og brakk fire ribbein.

Hjemmeulykker øker med alder og sjansen er særlig høy etter 85 år.

På vinterstid når det er glatt ute kommer det naturligvis flere med beinbrudd til legevakta. De mest typiske skadene er brudd i håndledd, lårhals og anklene.

Bildet illustrerer et håndledd

Bildet illustrerer et håndledd

Foto: Wikimedia Commons

4. Mageproblemer

Ifølge Universitetssykehuset Nord-Norge er forskjellige mageproblemer noe de typisk ser i løpet av julebordsesongen.

Den norske julematen er som regel kraftigere og tyngre mat enn det man spiser til vanlig.

Pasientene som kommer inn har ofte ubehag i magen som kan vise seg å være for eksempel gallesteinsproblemer.

Mye fett i maten kan skape problemer hos alle type pasienter, også de som ikke sliter med magen fra før av, opplyser sykehuset.

Ribbe

Feit mat kan være vanskelig å fordøye.

Foto: Jon Marius Hyttebakk / NRK

5. Øyeskader

Når det nye året ringes inn fylles legevaktene opp av mennesker som har vært uheldige. De fleste kommer med forbrenningsskader, akutt alkoholberuselse eller øyeskader fra fyrverkeri.

Det kommer fram i en rapport som sammenligner besøk hos legevakt på julaften og nyttårsaften med en vanlig lørdag.

I fjor fikk elleve personer øyeskader under nyttårsfeiringa.

Øyeskade nyttårsaften 2019, Haukeland sjukehus. Fyrverkeri Bergen.

Slik kan en øyeskade fra nyttårsaften se ut. Øyeskader etter raketter kan i verste fall føre til at man mister synet.

Foto: HELSE BERGEN 8(t.v.)/ARNE FRANK SOLHEIM, NRK (t.h.)

De aller fleste skadene kom fra såkalte effektbatterier. Der enten batteriene eksploderte, velta, eller personer stod for nær batteriene.

Psykiske problemer, selvmordsforsøk, og sosiale problemer er også overrepresentert på legevakta nyttårsnatten.

Trudes samboer ringer 113 da hun får brannskader fra kokende vann

Trudes samboer ringer 113 da hun får brannskader fra kokende vann

Her kan du se sesongens siste episode av NRK-serien 113

Flere nyheter fra Troms og Finnmark