Maner til opprør mot politireformen: – Vi har mindre politi til stede

Når politiet har tjenesteuke i nabokommunen, tar folk sjansen på både råkjøring og ruskjøring, ifølge ordfører i Båtsfjord, Ronald Wærnes (Sp). Nå maner partiet hans til opprør mot politireformen.

Ordfører Ronald Wærnes

Ronald Wærnes (Sp) mener det er viktig med uniformert politi ute i distriktene. Han mener det finnes opportunister som vet å benytte seg av det når politiet ikke er til stede.

Foto: Jan Harald Tomassen / NRK

– For vår del i Båtsfjord, så er det klart at det ikke er en nærpolitireform. Vi har mindre politi til stede enn vi hadde tidligere. Det er det ingen tvil om, sier Ronald Wærnes (Sp).

Han stiller seg bak partileder Trygve Slagsvold Vedum som gikk ut i Klassekampen og varslet et opprør mot politireformen. Han vil også ha en gjennomgang av politiberedskapen når politimeldingen skal behandles i Stortinget til høsten.

Til NRK sier Vedum at han er bekymret for hva som skjer når politiet mister sin plass i lokalsamfunnene.

Han mener nærpolitireformen ikke har blitt en nærpolitireform, men tvert imot en sentraliseringreform.

– Alle vi som er folkevalgte reiser rundt, og får stadig flere tilbakemeldinger på at politiet ikke kommer til skadestedet når ting skjer, sier Slagsvold Vedum.

– Det er brannvesenet som må gjøre jobben. Man får tilbakemelding på at det forebyggende arbeidet blir dårligere fordi det lokale politiet ikke kjenner de lokale forholdene lenger.

Trygve Slagsvold Vedum ler mens han serverer kaker

Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum mener nærpolitireformen bryter ned det lokale, og at reformen er stø kurs mot sentralisering. Her fra et tidligere besøk i Finnmark.

Foto: Eskil Wie Furunes / NRK

– Mindre synlig politi

I den lille kystkommunen Båtsfjord deler man politi med nabokommunen Berlevåg.

Det betyr at når det er politi i Berlevåg, så er det ikke politi i Båtsfjord og omvendt. Før politireformen var det tjenestested i begge kommunene.

– Det innebærer at politiet er mindre synlig nå enn tidligere, sier ordfører Ronald Wærnes.

– Og det er klart at hvis man er klar over at politiet er i Berlevåg, og har vakt der, så kan det hende at terskelen er lavere for å strekke strikken når det gjelder kjøring i ruspåvirket tilstand, og ulovlig kjøring generelt, sier ordføreren.

Trenger Frp-støtte

Politireformen, først kalt nærpolitireformen, ble vedtatt i 2015. Bedre responstid og flere politifolk, men færre politidistrikt og tjenestesteder, var stikkord da de fire partiene på høyresiden vedtok reformen sammen med Ap.

Arbeiderpartiet har senere kritisert regjeringen sin gjennomføring av reformen.

En Ap-ordfører som er bekymret for hvordan reformen har slått ut er Stein Thomassen i Loppa kommune i Finnmark. Politikontoret i kommunen hans er ikke lagt ned, men er betjent én dag i uken med politi fra nabokommunen Alta.

Stein Thomassen

I Stein Thomassen sin kommune har innbyggere måttet true med å danne borgervern for å få hjelp av politiet. – Av og til er man nødt til å ivareta egen sikkerhet, og da må man gjøre det.

Foto: Ernst Berge

– Det med å ha tilstedeværende politi i forebyggende arbeid, savner vi her ute. Effekten av synlig politi er blitt borte i Loppa, sier Thomassen.

De siste årene har det vært flere hendelser der innbyggere har måttet gripe inn, fordi politiet har vært for langt unna.

Ordføreren forteller om en hendelse der en ruspåvirket og utagerende mann knuste ruter og prøvde å bryte seg inn i flere hus. Innbyggerne ringte politiet flere ganger, før de til slutt fikk hjelp.

– Det var først da jeg presenterte meg som ordfører at politiet rykket ut. Men da hadde lokalbefolkningen forsøkt å få dem til å komme over flere timer. Vi måtte si at vi ville rykke ut selv, dersom politiet ikke gjorde det, forteller Thomassen.

politireform

Politiets fellesforbund forteller at politiansatte mener de ikke har kommet nærmere publikum med politireformen.

Foto: NRK

Frp: – Byråkratene har fått litt for frie tøyler

Ap er kritiske til hvordan reformen har slått ut, men Sp trenger også Frps støtte for å få flertall for et opprør.

Det har de foreløpig ikke lykkes med.

Leder i Troms og Finnmark Frp, Eivind Stene, sier til NRK at partiet vil ta stilling til politimeldingen med et konstruktivt blikk.

Eivind Stene

Leder i Troms og Finnmark Frp, Eivind Stene, mener intensjonen med politireformen er god, og at beredskapen er blitt bedre.

Foto: Nils Mehren / NRK

I politimeldingen står det blant annet at politiet ute i politidistriktene skal styrkes, men at tjenestestedene ligger fast.

– Er det behov for endringer, så er vi aldri fremmede for å være konstruktive, sier Stene.

Han mener intensjonen med politireformen er god, og peker på at beredskapen er blitt bedre – spesielt når det kommer til bekjempelse av nettkriminalitet.

– Det faglige er styrket og det er blitt flere politifolk, sier Stene, og tilføyer:

– Så kan man si at nærpoliti mangler. Og det kan virke som at byråkratene kanskje har fått litt for frie tøyler i gjennomføringen av reformen. Det skal jo være politi tilgjengelig når det er bruk for dem. Så får vi heller korrigere kursen om nødvendig.

Samtidig mener Stene at Senterpartiet er raske til å si at noe er galt, uten å komme med noe godt forslag til løsning på problemet.

Video Nærpolitiet forsvinner

Stortingsmeldinga om politireformen peker på at det er usikkert hvorvidt nærpolitireformen har gitt mer nærpoliti.

Foto: Nyhetsspiller