Regjeringen har hevet listen for å snoke i skattelistene. Fra og med i år kommer det snokevarsel til personer du sjekker i skattelistene. I tillegg må du logge deg på med personnummer og eget passord.
FØLER SEG UTHENGT: Hans Erik Jørgensen er kommet under gjeldsforhandlinger etter at han ble ufør. Han liker ikke å bli hengt ut på nett som gjeldsslave av myndighetene.
Foto: Farid Ighoubah / NRKDette står i sterk kontrast til situasjonen for folk som kommet i en vanskelig situasjon og er under gjeldsforhandlinger. Navn, adresse og fødselsdato på disse personene blir publisert og ligger åpent på Norsk Lysningsblad sine hjemmesider.
– Det er skremmende, med tanke på at det er offentlig. For meg kan det virke litt rart å være nødt til å stå på en slik liste, men hadde det vært bare i skriftlig form og ikke på nett, så hadde det vært greit, sier Hans Inge Jørgensen.
Han er nylig kommet under gjeldsordning etter å ha blitt ufør.
- Les også:
Lett tilgjengelig
REAGERER: Direktør Bjørn Erik Thon i Datatilsynet mener sensitive opplysninger som er flere år gamle må fjernes.
Foto: Sigurdsøn, Bjørn / SCANPIXPå nettsidene ligger det flere hundre sider ute med det som i juridisk forstand er offentlig informasjon. I motsetning til på skattelistene, er det altså ingen krav til passord eller innlogging.
Opplysninger som ligger ute er blant annet:
- umyndiggjøring av personer
- personer som av ulike grunner er satt under vergemål
- foreldrerettssaker hvor den ene parten ikke er mulig å spore opp.
- skilsmisser hvor den ene parten ikke er mulig å spore opp
Mange av sakene som ligger ute er gamle saker, og har ligget ute på nett i ni år. Datatilsynet er ikke fornøyd.
– Det jeg spesielt reagerer på det er jo at det ligger sensitive opplysninger fra langt tilbake i tid som dreier seg om separasjoner, skilsmisser, gjeldssaker, forliksklager og så videre, sier direktør Bjørn Erik Thon til NRK.
Regulerer ikke varighet
MANGE SIDER: På nettsidene til Norsk Lysningsblad ligger flere hundre sider med ulik, og sensitiv informasjon, som i juridisk forstand ikke defineres som personsensitivt.
Foto: Skjermdump / Norsk LysningsbladDet er Direktoratet for forvaltning og IKT som er ansvarlig for publiseringen av innholdet.
Flere som er på listen som NRK har kontaktet har reagert kraftig på at følsom informasjon om dem publiseres på nettsiden.
De reagerer også på at informasjonen ikke slettes, selv om den strekker seg langt tilbake i tid. For ifølge Direktoratet er det i hovedsak ikke noen retningslinjer for hvor lenge informasjonen kan ligge ute.
Unntaket er for dem som kommer under gjeldsforhandlinger. De blir liggende ute i ett år.
– I forhold til publisering og det lovverket som det relateres til så er det ikke, så langt jeg kjenner til, eksempler på at der ligger en bestemmelse på hvor lenge en sak skal ligge ute, sier seksjonssjef i Direktoratet for forvaltning og IKT, Hege Feet Askvik til NRK.
Føler seg uthengt
Hans Inge Jørgensen ble for kort tid siden lagt under gjeldsordning på grunn av at han ble ufør.
Han må nå dermed belage seg på å være på nettet med opplysninger om dette i ett år. Selv var han ikke klar over at disse detaljene om han lå ute på nett, og ble overrasket da han fikk vite om nettsiden.
– Jeg ble overraska og jeg klarte ikke å svare for meg på hva jeg syntes om saken da, sier han.
I likhet med flere NRK har snakket med, føler han seg ukomfortabel med at alle kan gå inn å finne denne informasjonen.
– Man kan vel føle seg litt uthengt på grunn av det, men jeg har ikke tenkt så mye over det enda. Jeg synes egentlig det blir helt feil, sier Hans Inge.
- Les også:
– Skal være allment tilgjengelig
Selv om Datatilsynet reagerer på opplysningene som ligger ute, mener de derimot det er greit at det offentliggjøres hvem som kommer under gjeldsordning, slik at de som har krav kan rette dette mot vedkommende.
Men de advarer mot å la følsomme personopplysninger ligge ute over lengre tid.
– Tilbake til 2008 for eksempel så ser jeg en sak mot en person her som er satt under midlertidig vergemål, inntil en sak om umyndiggjøring er avgjort. Det er klart at den type opplysninger skal man være veldig forsiktig med at skal bli liggende ute veldig lenge, forteller Bjørn Erik Thon i Datatilsynet.
Direktoratet for forvaltning og IKT argumenterer derimot med jussen når de forklarer hvorfor de følsomme opplysningene publiseres.
– I utgangspunktet så ligger det vel ikke ute informasjon som er definert som personsensitivt i henhold til personopplysningsloven, men dette skal være allment tilgjengelig på samme måte som en avisannonse, forteller Feet Askvik.
Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, Finansdepartementet og Kommunal- og moderniseringsdepartementet opplyser alle til NRK at de holder på å se på saken.
- Les også:
