Seks treningsmyter: Hvilke er faktisk sanne?

Hopp til innhold

I 2019 trente fire av fem nordmenn minst en gang i uka, ifølge levekårsundersøkelsen fra Statistisk sentralbyrå.

Og mange ønsker å optimalisere treningen sin, for å få størst utbytte av den tiden man bruker på treningssenteret. Men det er lett å bli forvirret av all informasjon som finnes om trening på Internett.

Hvordan skal du klare å skille feil informasjon fra myter som faktisk har hold i virkeligheten? Jo, du spør dem som sitter på kunnskapen.

1. Bør man tøye for å unngå å bli støl?

– Det hører jeg ofte. Mange tror man må tøye ut for å unngå å bli støl, men det stemmer ikke.

Det sier Hanna Sundquist fra Harstad. Hun er utdannet personlig trener og gruppeinstruktør. Til daglig jobber hun som redaksjonssjef i treningsmagasinet Shape-Up.

– Man blir støl som et resultat av at man har brukt kroppen på en måte som kroppen ikke er vant til. Den beste oppskriften på å bli støl er å trene sjeldent.

Hun mener likevel det er viktig å tøye for andre årsaker.

– Det er fint å være mobil i hverdagen. Spesielt hvis man vil trene optimalt, så er det viktig å ha god mobilitet. Med knebøy, for eksempel, så får man en bedre effekt hvis du er mobil og har tøyd litt ekstra i leggene og hoftene, sier Sundquist.

2. Må man bli støl for at økta gjelder?

Dette er en annen ting Sundquist mener er misforstått.

– Da må jeg referere til det jeg sa tidligere. Man blir støl når man har brukt kroppen til noe man ikke er vant til. Selvfølgelig kan en kjempegod trent person bli støl, dersom vedkommende prøver nye øvelser som man ikke er vant med. Jo bedre trent man er, desto mindre støl blir man. Med mindre du tester nye øvelser og oppsett i hver økt, sier hun.

Les også: Klassikerne er fortsatt de mest populære

3. Trenger man pausene mellom settene?

Det er dagen for tung styrke. Du vil komme deg gjennom økta fort. Er de lange pausene egentlig nødvendig da?

– Med pauser mellom settene restituerer kroppen seg og gjør seg klar for å løfte et nytt sett. Gode pauser mellom sett vil restituere kroppen til å prestere bra i neste sett med høy intensitet, sier doktorgradsstipendiat ved Universitetet i Tromsø, Edvard Hamnvik Sagelv.

– Dette er noe forskning om styrketrening har vist, fortsetter han.

Om man løfter tre sett med fem repetisjoner vil man mest sannsynlig løfte tyngre vekter enn om man hadde gjort alt i et sett med 15 repetisjoner, ifølge Sagelv.

Han mener pauser på to-tre minutter holder for de fleste mosjonister som trener styrke mellom én og fire ganger i uka.

– For å effektivisere det kan man kjøre såkalte supersett. Da veksler du mellom to øvelser som trener forskjellige muskelgrupper. Da får musklene restituert seg før du går løs på neste sett, samtidig som du får trent noe annet, mener Hanna Sundquist.

Et eksempel på et supersett kan være at du jobber annenhver gang med knebøy og armhevinger. Da får du et sett hvor du får trent rumpe og lår og et med bryst og armer.

4. Hvor mye ødelegger alkohol for treningen?

Edvard Sagelv refererer til en fersk studie på dette fra Australia.

– Konklusjonen ble at man kan trene før fest og få en treningseffekt, men man bør forvente at effekten er mindre enn om man ikke hadde drukket mye alkohol etter treningen.

Han understreker at dette er i den akutte fasen, for det finnes ikke noen studier som viser effekten av dette over lang tid.

– Om man drikker seg full hver dag over en lengre periode, er det neppe godt for hverken helse eller prestasjon i trening.

Også Sundquist er enig i at alkohol påvirker treningseffekten negativt, men understreker at kroppen alltid har godt av fysisk aktivitet.

– Alkohol og sosiale festligheter er viktig for mange, og det er synd om dette attpåtil gjør at trening er helt utelukket. Det handler om å finne en balanse som funker for deg, sier Sundquist.

5. Er tredemølle mer skånsomt enn asfalt?

– Ja! Tredemølle demper støtet i løpssteget og demper belastningen på knokler, muskler og ledd. Mens asfalt ikke tar av noe av støtet og dermed gir en høyere belastning. Man kan forenklet si at man får like mye støt tilbake fra hvert løpssteg som du presser ned i underlaget, forteller Edvard Sagelv.

Ifølge han er betong sannsynlig det hardeste underlaget, og dermed mindre skånsomt enn asfalt igjen.

– Dette betyr ikke at man ikke bør løpe på asfalt, og kun på tredemølle. Dette må vurderes ut ifra tilgjengelighet på tredemølle og hva man liker best. Noen verdsetter turen ute i naturen og da kan det være mer gøy å løpe ute på asfalt enn inne på en tredemølle.

Og ikke få panikk om du aldri får bedre kondis – svaret kan nemlig ligge i genene dine.

6. Bør jeg ha mer fokus på protein?

Hanna Sundquist mener det holder å spise sunt og jevnlig gjennom dagen.

– Mange er redde for å ikke få i seg nok protein, og tror musklene forsvinner om man ikke får i seg protein rett etter økta. Men så lenge du ikke er toppidrettsutøver, eller trener flere ganger om dagen, så har man ikke behov utover det, sier hun.

– De som bruker proteinprodukter er gjerne de som allerede spiser proteinrik mat fra før av.

Edvard Sagelv forteller at i studier som har undersøkt timing av proteininntak konkluderer med at det beste er å spise proteiner jevnlig utover dagen, og ikke nødvendigvis tett opp mot en økt.

– Den oppbyggende effekten av proteiner er like stor om man spiser proteinene før, under og selv opptil tre timer etter økta. Så man kan trygt dra hjem før man inntar proteiner.

– Det er ikke noe negativt effekt av å spise protein og karbohydrater 30 minutter etter trening. Så om det er en vane, er det ingen grunn til å endre denne vanen.