Satt 600 dager for mye i fengsel – forsvareren krever oppvask

Det var aktor selv som mente mannen burde frikjennes på flere punkter. Da saken omsider kom for retten, viste det seg at det ikke var tilstrekkelig bevis for de mest alvorlige punktene i tiltalen.

Dermed ble han dømt til bare 90 dagers fengsel for trusler, skadeverk og bruk av narkotika.

Men da hadde han allerede sittet 517 dager i varetekt. Mye av tiden var i isolasjon, og dermed har han krav på 703 dagers fratrekk i fengselsstraffen.

Tingrettsdommer Henrik Rode Evensen slår fast at rettssikkerheten til 29-åringen ikke er ivaretatt.

Varetektsfengslingen som viste seg å være urettmessig, har ført til at han dømmes for trusler og skadeverk som han har begått i fengselet, heter det i dommen.

– Mye av frustrasjonen og utageringen skyldtes at han mente han var ulovlig varetektsfengslet og at han satt på overtid, sier forsvarer Sidsel Katralen i Elden advokatfirma til NRK.

Dommen er ikke rettskraftig, men ifølge Katralen kan ikke påtalemyndigheten anke en frikjennelse de selv har bedt om i retten.

Burde sett feilen før

29-åringen har vært framstilt for ny varetektsfengsling en lang rekke ganger, som oftest for fire uker av gangen.

– Dermed har retten hatt mange åpenbare sjanser til å se at dette har båret galt av sted. Det gjør meg som forsvarer urolig for rettssikkerheten til den som blir siktet i en alvorlig straffesak, sier Katralen.

I 2016 ble den nå 29 år gamle mannen dømt til tre år og åtte måneders fengsel for vold som bar preg av tortur.

• Denne gangen var han blant annet tiltalt for å ha slått og sparket en kvinne og tatt kvelertak på henne. Han skulle også ha truet med å drepe henne gjentatte ganger i løpet av 2019.
• Senere skulle han ha tatt halsgrep på en annen kvinne, slått og sparket henne.
• Året etter skulle han sammen med en kompis ha forsøkt å ta seg inn i leiligheten til en mann mens de truet med å slå ham i hjel.

Disse punktene var blant dem aktor frafalt da saken kom for retten.

Forsvareren mener politiet mye tidligere burde sett at saken ikke holdt. Hun har lest igjennom avhørene med de fornærmede og bedt politiet enten frafalle tiltalen eller etterforske nærmere.

– Det er ikke blitt gjort, og da holder ikke bevisene. Det er den vurderingen påtalemyndigheten skulle ha gjort.

Katralen mener tingretten burde stilt seg mye mer kritisk til politiets begjæring om å holde 29-åringen fengslet.

Fikk ikke psykisk helsehjelp

Mannen vil kreve erstatning for fengslingen. Den har vært en stor belastning, sier forsvareren.

– Den har medført at han har gått fra å være en relativt normal fyr, med sine utfordringer, til å dukke opp flere måneder etterpå med en akutt paranoid psykose.

Katralen sier hun har bedt om helsehjelp. Tingretten har likevel regnet med at fengselet kunne ivareta hans psykiske helse.

Men mannen har bare blitt sendt rundt fra Vadsø fengsel til Trondheim, Tromsø, Bodø og til slutt Bergen fengsel.

– Når de ikke klarer å håndtere ham, blir han bare sendt til neste fengsel.

Katralen sier hun har hatt store problemer med å få ut oversikt over hvor lenge han har vært isolert på sikkerhetscelle.

– Når psykisk helsehjelp blir sikkerhetscelle uten oppfølging, så er det svært kritikkverdig, helt åpenbart

Lover oppfølging

Leder for statsadvokatene i Troms og Finnmark, Hugo Henstein, har ennå ikke satt seg inn i dommen, men sier at saken skal følges opp.

Han vil se på redegjørelsen fra politiet før han trekker noen konklusjon.

– Vi vil selvfølgelig se nærmere på den. Dette er slett ikke det vi ønsker, sier Henstein.

Påtaleleder Morten Daae i Finnmark politidistrikt sier at det er uklart om de vil anke dommen.

– Uansett er det en god del ting som vi er nødt til å ta tak i som skal følges opp internt hos oss, sier han til NRK.

– Noe av kritikken fra forsvarsadvokaten er sikkert riktig. Vi velger å følge opp dette nå internt og se hvor ting har gått feil, slik at vi unngår å gjøre det i tiden som kommer framover.

Daae sier at det har vært flere jurister på saken, og noen har sluttet underveis. Det er likevel ikke hele bildet, mener Daae. Han vil nå se på både hvordan de vurderer bevis og hvordan de følger opp innsatte i varetekt.

Stort problem i Norge

Leder av Forsvarergruppen i Advokatforeningen, Marius O. Dietrichson, mener saken viser et problem vi har i Norge.

– Den illustrerer en praksis vi har som er på kant med Grunnlovens krav til lov og dom, altså at ingen skal i fengsel før de er domfelt.

En stor del av fangebefolkning består av varetektsinnsatte, og det er spesielt for Norge og enkelte skandinaviske land, ifølge Dietrichson.

– Det er et kjempeproblem. Har man som i denne saken sittet i flere år når man for alle praktiske formål er uskyldig, så er det jo svært nedbrytende.

Dietrichson påpeker at det er mye tyngre å være i varetekt enn å sone en dom. Varetektsfanger vet ikke hvor lenge de skal sitte, og de har langt mindre frihet i fengselet.

– I mer enn 100 år tilbake i tid har man tatt opp som et problem, sier advokaten.

Straffeprosessutvalget la fram forslag til endringer i 2016, men de fleste av punktene er ikke fulgt opp. Advokaten oppfordrer den nye regjeringen til å ta innstillingen fram igjen.

Han vil ha strengere krav til både begrunnelsen og vilkårene for at en person kan settes i varetekt.

• Les også: Hver tredje soningsplass i kvinnefengselet står tom: – Ikke opplevd maken
• Les også: Flere som soner i samfunn enn i fengsel