Katastrofe for nordnorsk turisme – Nils Henrik får bare erstattet lavvo-drift

– Vi får ingenting ut av kompensasjonsordninga for reiselivet, sier reindriftsutøver og reiselivsaktør i Sami Siida, Nils Henrik Sara.

Og han er ikke alene. Flere aktører i Finnmark som NRK har snakket med, sier det samme. Kompensasjonsordningen som skulle hjelpe en næring som fikk hovedpulsåra kuttet da koronaen traff, virker ikke.

Veiskille

For Sara er den største hodepinen at ordningen baserer seg på inntektene bedriftene hadde i 2019. Og på den tida drev familien sin beskjedne reiselivsvirksomhet fra en liten lavvo på et jorde utenfor Alta.

I dag skal bedriften svare for et lån på 14 millioner kroner – til et samisk opplevelsessenter som ble ferdig korona-sommeren 2020.

– De inntektene vi hadde i 2019, kan ikke på noe måte dekke inn for de utgiftene vi har i dag, fastslår Sara.

Tjue år med tungvint drift under kummerlige forhold gjorde at familien var kommet til et veiskille: De måtte legge ned drifta eller våge å satse stort. Ettersom turistene endelig strømmet nordover, valgte de det siste.

Men så kom pandemien, og all reising opphørte.

– Hvis dette fortsetter, så vet jeg ikke hvor lenge vi kan beholde kontrollen selv i selskapet. Man blir jo sårbar når man ikke har mer kapital å tære på, medgir Sara.

– Samtidig ser vi bedrifter i vår bransje som har fått 70 prosent av driftskostnadene dekket.

Satset 28 millioner

Mona Jakobsen Saab driver Big Fish Adventure i Hasvik i Finnmark. Hun har drevet småskala fisketurisme i flere år. Oppildnet av pilene som pekte nordover, trådte familien Saab skikkelig til rett før koronaåret.

Så stor tro hadde de på turisteventyret at de gikk til banken og ba om 28 millioner kroner i lån. Og fikk det.

– Vi hadde akkurat åpnet døra da det smalt, sier Saab. Heller ikke hun har dratt nytte av kompensasjonsordningen.

– Vi har fått noe, men ordningen tar ikke hensyn til den veksten som ville kommet med de nye investeringene. Så vi er nødt å ta opp lån for å betale kostnadene som løper, mens vi venter på at ting blir normalt igjen, sier Jakobsen Saab.

– Bankene har vist stor velvilje og frosset avdragene. Men når det gjelder støtteordningene til bransjen, så står ikke de i stil med de tapene næringa har hatt, sier hun.

Det er bransjekollega Vegard Uglebakken i Alta helt enig i.

– Jeg frykter at mange aktører ikke klarer seg over kneika. Egenkapitalen som skulle vært brukt til å bygge bedriftene opp, brukes nå til å betale lån og faste utgifter, sier reiselivsgründeren.

Uglebakken er medeier i Canyon Hotell, Skaidi Hotell, restauranten Stakeriet, Gabo bar og opplevelsesbedrifter Nordekspedisjon. Alle startet opp rett før, eller etter pandemien.

– Vi har trua som fan, men det er klart at strikken strekkes veldig langt nå, sier han.

Uglebakken mener koronapandemien utarmer sårbare nordnorske reiselivsbedrifter.

– Når egenkapitalen er brukt opp, kommer storkapitalen sørfra, spår han.

Heller ikke Uglebakken er imponert over støtteordningene.

– Bare det at de ikke har klart å sette ned momsen på restaurantene etter ett år, er utrolig. Hadde de gått fra 25 til 15 prosent moms, ville det ha hjulpet mye. I stedet har vi måttet redusere kapasiteten kraftig i restaurantene, uten å få inndekning, sier han.

For lite til de små

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) sitter i næringskomiteen på Stortinget. Han forstår frustrasjonen.

– Vi har kranglet med regjeringen i ett år om kompensasjonsordningen. Det er en ordning som er for liten og som for få får del i. Bare dette med at de som leaser biler kan få dekket utgiftene, mens de som eier bilene selv, ikke kan det, er helt meningsløst, sier han.

Knag Fylkesnes mener små og mellomstore bedrifter har fått altfor lite.

– Det nytter ikke å hjelpe bare de store hotellkjedene og flyselskapene, dersom opplevelsesbedriftene ute i distriktene, som skal tilby turistene noe, ikke overlever, sier SV-politikeren fra Troms.

Partiet har flere ganger foreslått å sette ned momsen for restaurantene.

Fylkesnes' frykt er at det lokale eierskapet forsvinner.

– Av historiske grunner har det alltid vært lite kapital i Nord-Norge, og nå som de endelig har satset alt, så skal de bli slått tilbake. Jeg frykter at noen vil boltre seg i ruinene om ikke vi hjelper bransjen. Før vi vet ordet av det, har vi utenlandske eiere uten kjennskap eller tilknytning til distriktene, sier han.

Margunn Ebbesen sitter i næringskomiteen for Høyre. Hun erkjenner at støtteordningene ikke har truffet optimalt.

– Det å lage tiltak som treffer har vært svært vanskelig. Vi må også forholde oss til ESA, hvor alt skal godkjennes. På grunn av dette har vi opprettet ventilordningen, hvor kommunene som kjenner sine bedrifter best, får fordele pengene, sier hun.

Totalt er det bevilget 2,2 milliarder kroner i to runder. Den siste potten skal ut etter påske.

– Jeg håper inderlig de bedriftene som har falt mellom stolene, tar kontakt med sin kommune og tilkjennegir dette. Og at kommunene ikke lager regler som gjør at pengene ikke kan komme disse til gode. Det at du eksempelvis har fått noen kroner i støtte fra annet hold, skal ikke hindre at du kan få penger fra ventilordningen, påpeker Høyre-politikeren.

– Frykter du for det lokale eierskapet?

– Hvis en bedrift er attraktiv for noen å kjøpe, så er ikke det noen krise. Så det er ikke min største bekymring, sier Ebbesen.

Knag Fylkesnes i SV sier at ventilordningen er noe de fikk gjennomslag for, men at summene fortsatt er for små.

– Når beløpet strykes utover, blir det ikke så mye, sier han.

– Alle er tjent med at vi hjelper disse bedriftene. Gjør vi det ikke, vil vi uansett måtte betale i form av Nav-støtte, mener Knag Fylkesnes.

Så svart ser ikke Ebbesen fra Høyre på det.

– Dersom sommeren blir like god som i fjor, med norske turister på ferie i Norge, kan det bli veldig bra. Men vi vil ikke slippe taket i næringa, men hjelpe den så godt vi kan, sier hun.