I dag er det kun Folkehelseinstituttet som får gjøre dette arbeidet, noe flere politikere har reagert på i kjølvannet av Kristin-saken.
– For oss er det viktig at vi har nok kapasitet til å få gjennomført de DNA-undersøkelsene som skal gjennomføres. Det er potensielt et utrolig viktig bevis, i egentlig ganske mange straffesaker, sier politimester i Troms, Ole B. Sæverud.
Venter fortsatt på grønt lys
Allerede i 2008 begynte oppbygging av kompetanse og rutiner i Tromsø. Målet den gang var at fagmiljøet rundt UiT skulle kunne hjelpe politiet med DNA-analyser.
Sju år etter de første politiske vedtakene, venter de fortsatt på tillatelse til å starte opp, selv om alt annet er klart.
– Vi synes det er utrolig synd. Spesielt når det er investert 22 millioner kroner til å bygge opp laboratoriet her, sier prorektor ved UiT, Kenneth Ruud.
Han mener laboratoriet i Tromsø ville vært en god ressurs, spesielt siden de er knyttet tett opp til forsknings- og utdanningsmiljøet ved UiT.
Ser behovet for uavhengige aktører
Ruud er også enig med politimesteren i at det ville vært en fordel for rettssikkerheten å ha flere aktører.
– En av grunnene til at det ble igangsatt et arbeid med å etablere et rettsgenetisk senter her, var nettopp behovet for uavhengige aktører til å kunne gjøre analyser. Vi er fullt akkreditert for å gjøre slike analyser i straffesaker. Vi er klar og interessert i å bidra til dette arbeidet, sier Ruud.
Både Ruud og Sæverud poengterer at dette er et politisk spørsmål, som Justisdepartementet til syvende og sist må svare på.
– Vi er tydelig på hva som er behovet vårt, så får det være en politisk utfordring å finne ut hvordan man skal løse det. Men når det står klart og allerede har fått oppstartsbevilgninger, kan det være naturlig å se for seg at det videreføres i Tromsø, sier politimester i Troms, Ole B. Sæverud.
– Tar dessverre litt tid
Statssekretær i Justisdepartementet, Jøran Kallmyr er klar på at også de mener at andre bør få bidra til DNA-analyser.
– Det er kun praktisk arbeid som gjenstår, særlig å lage sikre kommunikasjonslinjer til andre aktører enn Folkehelseinstituttet. Dette er viktig fordi bevisene skal håndteres etter strenge regler, og det tar dessverre litt tid, sier Kallmyr.
Departementet vil overlate til politiet å finne ut hvem de ønsker å bruke, slik at det blir mer konkurranse mellom fagmiljøene.
– Dette er viktig for rettssikkerheten. Det er snakk om bevis til det som enten blir en fellende dom eller frifinnelse.
- Les også:
- Les også: