Norge har siden tidlig i 90-årene forsøkt å påvirke russiske myndigheter og Norilsk-Nickel til å redusere forurensingen.
Briketteringsanlegget i Zapoljarnyj og smelteverket i Nikel slipper hvert år om lag 100 000 tonn svoveldioksid rett ut i lufta. Det er mer enn fem ganger Norges samlede SO2-utslipp. Disse fabrikkene ligger bare få kilometer fra norskegrensa i Pasvikdalen.
Nå bekrefter altså Russlands utenriksminister Sergej Lavrov at industrikonsernet planlegger å investere i moderne teknologi ved anlegget i Nikel.
Tar ingenting på forskudd
– Dette er positive signaler, sier universitetslektor ved Norges arktiske universitet og grenseforsker ved campus Kirkenes, Peter Haugseth.
Men han spretter ikke sjampanjen før han ser konkrete resultater.
– Med tanke på den lange historikken som tungindustrien har i Russland, så er en modernisering av Nikel-verket et veldig godt signal, sier Haugseth.
Les også:
Utenriksministrene diskuterte Nikel
Utslippene fra Nikel var tema da utenriksminister Børge Brende møtte sin russiske kollega Sergej Lavrov til samtaler i Arkhangelsk onsdag i forrige uke.
Utenriksdepartementet bekrefter overfor NRK at Lavrov informerte om Norilsk-Nickel-konsernets planlagte investeringer i Nikel.
Flere positive signaler
Haugseth, som har fulgt Nikel-utslippene lenge, er forsiktig optimist.
– Dette føyer seg inn i andre positive signaler som kom fra møtet i Arkhangelsk og i forlengelsen av at det nå er mer dialog mellom Norge og Russland. Det har jo knirket litt den siste tiden, sier Peter Haugseth.
Les også:
Har lovt opprydding tidligere
Men det er ikke første gang verken russiske myndigheter eller ledelsen i Norilsk-Nickel lover å kutte de farlige utslippene av svovel og tungmetaller fra Nikel-verket. Dette er utslipp som ikke bare forurenser i Russland, men også på norsk side av riksgrensen.
– Betyr det at det ligger alvor bak moderniseringsplanene når Lavrov sier dette i et møte med den norske utenriksministeren?
– Det skal jeg være forsiktig med å uttale meg om. Men nå har jo president Putin tidligere sagt at man skal fokusere sterkt på miljøvernproblematikk og at det får konsekvenser for hvordan man tenker om russisk Arktis, sier Haugseth.
Les også: