Annie ror med proteser i protest mot oljen

Mange finnmarkinger er skuffet over avgjørelsen, om nok en utsettelse av hva som skal skje med olja fra Johan Castberg-feltet. Hos jordmor Annie Henriksen fra Hammerfest, var reaksjonen litt annerledes.

– Jeg synes det var veldig fint at det ble lagt på is. Håper det blir liggende på is minst tre generasjoner til, i håp om at det blir en annen løsning på energiforbruket vårt. Det må ned og vi må tenkte nytt, sier hun.

Hun tror ikke hun har mange med seg i den tankegangen i Finnmark.

– De fleste vil nok pumpe olje, sier hun nøkternt.

• Les også: Miljøkrav stanser nordnorsk industridrøm
• Les også: – Nussir er en internasjonal sak

– Ble jævla tungt å ro

62-åringen har nylig kommet tilbake til Hammerfest etter et par dager på sjøen.

Planen var å ro båten «Asbjørn» fra Hammerfest til Nuvsvåg. Helt alene og kanskje i flere dager.

– Jeg tror det tar tre dager, jeg vet ikke helt. Det kan jo hende jeg går på land og sovner av, sa hun lattermildt før hun startet ut sist fredag.

Turen gikk imidlertid ikke helt som planlagt. Det har vært både dramatisk og vakkert.

Stoppet av strøm og vind

Hun kom seg over fra Hammerfest til øya Seiland, men møtte så på problemer.

– Jeg skulle krysse over Hønsebyfjorden, men når jeg kommer ut så felte sjøen (fra flo til fjære red.anm.). Jeg tenkte jeg skulle utnytte den fellingen så den kunne ta meg bortover. Men den felte helt feil vei i forhold til dit jeg skulle, så det ble jævla tungt å ro, ler hun.

I tillegg til strømningene i sjøen, kom det noen vindrosser som gjorde det hele ekstra utfordrende.

Annie ble nødt til å gå mot land for å søke ly mot vinden. Til slutt ble hun tauet et stykke av en turistbåt, og nå er hun tilbake til Hammerfest. Men hun har ikke gitt opp taken om å ro til distansen.

– Jeg må se hvordan er. Men jeg skal i alle fall ro mere. Jeg kan ro til jeg er 104. ler hun.

Proteser i begge armene

Som om en tur på flere dager i robåt ikke var nok, har Annie også proteser i begge håndledd. På grunn av revmatisme var håndleddene hennes ødelagt, så der har hun fått proteser satt inn.

De er ikke til noen hindring for den spreke dama som synes protesene er gull verdt.

Henriksen har rodd hele livet og er født i båt som hun selv sier. I tillegg til yrket som jordmor er hun leder for Vest-Finnmark Naturvernforbund og sjef for Finnmark jordmorforening. Hun sier miljøengasjementet kommer fra nettopp yrket som jordmor.

– Jeg synes ikke det er noe artig at det er miljøgifter i morsmelka. Norske myndigheter sier den norske morsmelken er ok. Men det er den ikke. Det er faktisk masse miljøgifter i den, sier hun.

Alene i Finnmark

– Jeg elsker Nord-Norge det er flotte mennesker, men jeg liker ikke at de er blitt så glad i oljen, sier hun

– Føler du at du blir sett rart på?

– Ja, det føler jeg og får høre «herregud her kommer hun, nevn ikke miljø». Jeg har ikke lyst å sette meg på min høye hest, men lener meg mot den kunnskapen vi har i dag, og den har jeg jo funnet gjennom Naturvernforbundet, sier hun.

Voldtekt av naturen

Når hun ror ut fra Hammerfest passerer båten gassanlegget på Melkøya. Henriksen er ikke sparsom når det kommer til beskrivelsen av anlegget.

– Det er en voldtekt av naturen. Jeg synes det er forferdelig trist, sier hun.

– Hva er det du synes er det verste?

– Vi har ikke bruk for det. Det er noen som tjener masse penger på dette. I tillegg ødelegger det luften for oss og varmer opp kloden, sier hun.

• Les også: Prislappen har økt med to milliarder
• Les også: Naturvernere vil ikke ha vindkraft

Viser hva som er mulig

Annie ser på roturen mest som et stunt, men gjorde det også for opplevelsen og for å vise hva som er mulig.

– Det går an å ro, selv om det finnes andre måter å komme frem på. Folk har jo rodd i flere hunder år her ute, så hvorfor kan ikke vi gjøre det nå, spør Annie.

Naturverneren tror at det kan bli flere roturer også i fremtiden på henne, men da legger hun kanskje ut på en lengre tur.

– Hvis man er ekstra sprek så tar man turen helt til Tromsø, smiler hun.