I en tidligere versjon av denne saken sto det at SV også ønsket fastpris på boliger. Dette er ikke riktig. SV ønsker en tredje boligsektor, der folk kan leie, eller kjøpe seg inn over tid, som i leie til eie. NRK beklager feilen.
Med flere og flere unge stående utenfor boligmarkedet vil partier på venstresiden lage et helt nytt boligmarked.
– Boligmarkedet er grunnleggende urettferdig, for det er så stor forskjell på dem som har penger og får hjelp av foreldrene sine til å komme seg inn, og de som ikke har det, sier Kari Elisabeth Kaski (SV).
De ønsker en ikke-kommersiell utleiesektor, der for eksempel staten, kommuner eller ikke-kommersielle boligselskap eier boliger som folk kan leie til en rimelig og regulert leie.
– Slik blir det mer forutsigbarhet for leietaker og vedkommende kan spare egenkapital til å kjøpe selv. Det kan også være aktuelt å koble dette til leie til eie-modeller der leietaker etter hvert kan kjøpe seg inn i boligen.
NRK har fortalt om hvordan boligmarkedet fungerer for unge uten høyere utdanning, og hvor vanskelig det er å komme inn dit – over hele landet.
Rødt viser til andre land som har laget en ny sektor i boligmarkedet, med lavere priser. Partiet vil gi boligbyggelagene beskjed om å selge boliger til fast pris, boliger som ikke skal kunne selges videre til høyere pris enn den ble kjøpt.
– Viktigste vi kan gjøre
– De fleste andre siviliserte land rundt oss har en stor andel av boligene i de store byene som er ikke kommersiell. Dette er det viktigste vi kan gjøre, sørge for at man ikke skal ha profitt eller fortjeneste på boligene, men at man bygger ut boliger for kjøp og salg, sier Bjørnar Moxnes (R).
Hvor har du råd til å kjøpe bolig?
Boligkalkulatoren er utarbeidet av NRK i samarbeid med boligportalen VIRDI
Boligkalkulatoren er nå utdatert og derfor ikke tilgjengelig.
På ungdomspolitisk hold i Arbeiderpartiet har de en kanskje-holdning til forslaget.
– Det er ikke hele løsningen. Vi må skattlegge hardere det å eie mange boliger, og så må man bygge flere boliger, sier AUF-leder Astrid Hoem.
– Er dette noe du kunne tenke deg at Arbeiderpartiet blir med og teste ut etter valget?
– Jeg er glad for at Oslo Arbeiderparti sier de vil teste det ut, og så må vi se på erfaringene derfra for å finne ut om dette er noe vi skal satse fullt ut på, sier Hoem.
Penger under bordet
Forslaget om en ny boligsektor får motbør fra Høyre. De mener en ordning med fastpriser vil føre til private budgivningsrunder, på svartebørsen.
– Det er ikke nye boligkøer vi trenger nå, eller at man betaler under bordet, slik vi hadde i Norge før markedet ble deregulert. Vi må heller jobbe for å bygge flere boliger, sier Mari Holm Lønseth (H).
Men argumentet om at man ender opp med en svartebørs for boliger, avvises av Rødt.
– Hvis man sørger for at det er boligbyggelagene som kjøper boligene før de blir solgt videre, så omgår vi hele problemet, sier Bjørnar Moxnes (R).
18/5: Saken er oppdatert, vi har endret tittel og ingress. Etter publisering ble vi gjort oppmerksom på at SV ikke ønsker fast pris på en tredje boligsektor, slik som Rødt. Dette har vi presisert i begynnelsen av teksten, og lagt til et sitat fra Kari Elisabeth Kaski, samt endre bildetekst. Vi har også lagt til en oversikt hva de ulike partiene ønsker nederst.
Høyre (H)
Mari Holm Lønseth, stortingsrepresentant
Det er dessverre slik at vi ser at den terskelen for å komme seg inn på boligmarkedet er for høy mange steder, særlig for unge. Jeg tror at det aller viktigste vi må gjøre for at flere kan kjøpe seg bolig, er å bygge boliger.
Og vi må sørge for å ha boliger som unge ønsker å flytte inn i. Så jeg mener at vi også må sørge for at det bygges flere boliger, som er små og passelig.
Også må vi sørge for at det blir billigere og raskere å bygge, slik at vi får boligprisene ned. Det er noe av det viktigste vi folkevalgte kan gjøre for å hjelpe folk inn på boligmarkedet.
Jeg mener også vi må gjennomgå de tekniske kravene som er stilt til bolig. Mens Høyre har sittet i regjering har vi fjernet tekniske krav, som har sørget for at byggekostnadene på en leilighet for eksempel har kunnet gått ned med bortimot 100.000 kroner. Vi har for eksempel lempet på kravet om innvendig bod.
Arbeiderpartiet (Ap)
Øystein Mathisen, stortingskandidat fra Nordland
To av de viktigste tingene vi må gjøre er å bygge flere boliger. Det bidrar forhåpentligvis til å ta ned både leie- og boligprisene.
Også må vi lage ordninger slik at det er mulig for unge å komme inn på boligmarkedet. I dag er man enten avhengig av å ha foreldre som stiller opp.
Vi må satse på Husbanken. Og det Husbanken sammen med kommunene kan bidra med, er startlån. Det kan gjøre at unge som ikke har foreldre som kan bidra med egenkapital eller annen økonomisk hjelp, får støtte.
Da må vi øke rammene til Husbanken og muligheten de har til å låne ut.
Det er også en ganske stor risiko å bygge bolig i distriktene. For med en gang du setter nøkkelen i døra, så vil ikke boligen øke i verdi, slik som den ofte gjør i byene.
Der ønsker vi å komme med økonomiske tiltak, slik at det blir bygd flere boliger også utenfor byene. Det er veldig stort fokus på Oslo, men vi er opptatt av at det er utfordringer også dersom du ønsker å realisere boligdrømmen din i Vevelstad eller Gildeskål eller i kommunene utenfor de store byene.
Senterpartiet (Sp)
Sandra Borch, stortingsrepresentant
Det er ingen tvil om at situasjonen for unge folk er blitt vanskelig. Vi må forbedre situasjonen for førstegangsetablerere, og innsatsen der må intensiveres.
Og det vi har sagt er at vi må styrke husbankens virkemidler her. Og vi ønsker at det skal bli mulig å spare mer i BSU. Og kanskje også lenger.
Også er det modellen leie til eie, som funker i enkelte byer i dag, men den er ikke så utbredt i Nord-Norge i dag. Så det kan være tiltak som får unge inn på boligmarkedet.
Det handler også om å forenkle plan og bygningsloven slik at planprossesene går raskere. Og at færre byggetiltak blir søknadspliktig. For nå er det et enormt byråkrati rundt boligbygging som er svært tidkrevende. Vi vil endre bygningsloven slik at kommunene kan få en raskere saksgang i planprosessene.
Fremskrittspartiet (Frp)
Sivert Bjørnstad, stortingsrepresentant
Kommunenene må inn og regulere mer areal til boliger. Særlig i randsonene av storbyene.
På Grünerløkka kommer det nok til å være ganske dyrt uansett, men for oss som ikke trenger å bo midt i byen, så kan det bygges flere gode og romslige boliger som gjør at vi førstegangskjøpere kan få kjøpt oss boliger.
Boliglånsforskriften er ganske rigid på dette med femten prosent egenkapital. Når man er ung og på leiemarkedet er det vanskelig å spare seg opp til femten prosent egenkapital.
Derfor bør man se på ordninger som er litt mer fleksibel, for eksempel at man binder renta for en viss periode, det bør gi en viss slakk på egenkapitalkravet.
Vi mener også BSUordninga bør styrkes, i dag er maksbeløpet der 300.000 kroner, men hvis det skal være femten prosent egenkapital, så har man råd til å kjøpe en bolig til 2 millioner kroner og det er ganske få boliger som ligger ute til en så rimelig pris.
Så hvis man sparer litt mer, så har man mulighet til å komme opp til det som er det reelle egenkapitalkravet.
Sosialistisk venstreparti (Sv)
Kari-Elisabeth Kaski, stortingsrepresentant
Sv vil gjøre det enklere for førstegangskjøpere å komme inn i boligmarkedet.
Det handler om å bruke Husbanken, som tilbyr startlån. Det SV har foreslått er at også Husbanken skal tilby startlån til folk som har betalingsevne, som kan betale på et lån, men som ikke har egenkapitalen.
Det handler om å ha flere leie til eie prosjekter.
Og det handler om å tilrettelegge for en ikke-kommersiell boligsektor. En tredje boligsektor. Som man kan bo i og også spart seg opp nok penger til å komme seg inn i boligmarkedet og eie sin egen bolig.
Også er det jo grunnleggende urettferdig at dersom du er så heldig å ha foreldre som har penger, som kan hjelpe deg inn, så skal du få enda flere goder og ta del i det som handler om prisvekst og statlig subsidiering hvis du eier din egen bolig.
Mens de som står utenfor må betale leie, i et kommersielt leiemarked. Og de sliter med å få spart opp nok penger til å kjøpe seg inn mange steder er det egentlig umulig, for prisveksten på boligmarkedet er så stor.
Så her trengs det store grep, sånn at boligmarkedet alene ikke blir en stor driver for økt ulikhet i Norge.
Rødt (R)
Bjørnar Moxnes, partileder og stortingsrepresentant
Det viktigste er å bygge ut en ikke-kommersiell-boligsektor. Vi må ha en boligpolitikk som sikrer at vanlige lønnsmottakere, helsefagarbeidere, rørleggere, barnehageansatte, at de har råd til å kjøpe seg bolig, om det så er i Bodø sentrum.
Det vil si at det ikke er noen som skal ha profitt eller fortjeneste på boligene, men at man bygger ut boliger for kjøp og salg. Der du har en regulering av prisen, hvor du sikrer at folk som ikke har masse arv, også kan få kjøpt seg en bolig i pressområdene.
Vi må stille med gunstige lån fra Husbanken og vi sikrer at boligbyggelagene står for omsetningen av disse boligene. Det er i tråd med hele formålet med Husbanken, at folk skal få en bolig de kan eie til en overkommelig pris, også i de store byene der det er et press på prisene.
Miljøpartiet de grønne (Mdg)
Ask Ibsen Lindal, stortingskandidat
Vi har pekt på flere konkrete ting som vi mener det bør jobbes med, flere modeller av det som kalles den tredje boligsektor. Det må henge sammen med en videre utbygging. Det kan være offentlige eller ideelle leie til eie-prosjekter. Vi har jo boligbyggelagene i dag.
Vi ønsker å utvide adgangen til startlån fra Husbanken til å omfatte flere unge i etableringsfasen og barnefamilier som har behov for bolig.
Og dette er omstridt, men vi har tatt til orde for å fjerne skattefradrag på gjeldsrentene for boliglån. Det er så utrolig ulønnsomt å leie kontra det å eie, så derfor er vi alle fanget i den karusellen om at vi må inn på boligmarkedet, ellers havner vi i en fattigdomsfelle, det er jo den historien vi lever med i dag.
Det som er det skumleste med at myndighetene skal blande seg inn, er konsekvensene for boligmarkedet. Dersom renta stiger, eller du får en utflatning eller fall i boligmarkedet så er det unge førstegangskjøpere som nettopp har kjøpt som tar støyten.
Vi må se på konsekvensene, men det vi ikke må gjøre er å gjøre er slakke opp og gjøre det enklere for unge å få lån med å gjøre noe med egenkapitalskravet eller fem gangerregelen. Spør du meg burde vi støtta forslaget om å kutte fra fem til fire og en halv gang inntekt.
Når vi er i den situasjonen at så stor del av økonmoien og mye av gjelda vår er knytta opp mot bolig, så er det en ganske skummel situasjon egentlig. Det er der vi kjenner det først dersom økonomien begynner å skjelve.
Venstre (V)
Even Aronsen, statssekretær og stortingskandidat
Noe av det første vi må gjøre er å bremse den prisveksten som vi har sett i boligmarkedet og gjøre det enklere for unge mennesker, som meg for eksempel, å kjøpe mitt eget hjem.
Det skal være mindre lønnsomt å investere i sekundær og fritidsboliger, men mer lønnsomt å investere i en oppstartsbedrift gjennom at du kan få skattefradrag for det for eksempel. Slik at vi får tatt vekk disse «bolighaiene».
For å gjøre det enklere å få sin første bolig så vil vi fjerne egenkapitalkravet for førstegangskjøpere, slik at de som ikke har egenkapital til å kjøpe sin første bolig, får mulighet til det.
Vi vil gi Husbanken en tilstrekkelig ramme for startlån, og det skjer ved å øke helheten, så mer kan gå til startlån. Ved å øke andelen som går til startlån, så vil flere unge kunne benytte seg av det.
Kristelig Folkeparti (Krf)
Tore Storhaug, stortingsrepresentant
Vi vil tilpasse boliglånsforskriften for å gjøre det mulig for flere førstegangskjøpere å eie bolig, for eksempel ved å senke krav til betjeningsevne hvis førstegangskjøpere inngår langsiktig fastrenteavtale.
Øke takten i boligbyggingen, blant annet ved å forenkle og effektivisere byggeprosesser, slik at kommunenes behandling og godkjenning av byggeklare tomter ikke virker unødvendig fordyrende eller tidkrevende.
Gi incentiver og tilpasse lovverk slik at boligbyggere stimuleres til å ta i bruk alternative boligkjøpsmodeller, og gjennom plan- og bygningsloven gi kommuner med sterk boligprisvekst hjemmel til å stille krav om at en andel på inntil 20 prosent av boligene i nye boligprosjekter skal tilbys gjennom alternative boligkjøpsmodeller.
Fortsette å forenkle og modernisere regelverk og fjerne unødvendige krav og pålegg i lover og forskrifter som forsinker og fordyrer boligbyggingen.
Og så har vi i regjering endra startlånsordningen fra å omfatte mange flere unge tidligere til nå å konsentrere seg om mennesker unge/innvandrere etc. som forventes å ha problemer med å komme seg inn på boligmarkedet den ordinære vegen.