– Vi må finne ut hvordan ringselen klarer seg uten havisen når den trekker seg lengre mot nord. Selen både kaster unger, skifter pels og finner mat på og ved iskanten, sier Christian Lydersen, forsker ved Norsk Polarinstitutt.
De to siste sommerne har Senter for is, klima og økosystemer (ICE) ved Norsk Polarinstitutt utstyrt ringsel på Svalbard med avanserte satellittsendere.
- LES OGSÅ:
- LES OGSÅ:
Viktige spørsmål er hva selen gjør når isen trekker seg lenger nord, og hva som skjer når iskanten flytter seg til dypere havområder, der selen må dykke lengre for å nå bunnen.
Isbreer som krymper og trekker inn på land er også en utfordring, siden selene finner mye mat foran brefronter.
Undersøker sjøvannet
Med senderen montert på ryggen måler selen saltinnhold i vannet, temperatur og hvor dypt den dykker. Senderen gir også beskjed om hvor langt selen flytter seg etter at den er blitt merket.
Dersom det viser seg at ringselen påvirkes av den svinnende sjøisen, kan det få konsekvenser, ikke bare for selbestanden.
– Ringselen er isbjørnens viktigste næringskilde, sier Lydersen.
Senderen slutter å virke når batteriet går tom etter i overkant av seks måneder, eller når selen skifter pels og senderen faller av.
Svømmer langt
Grafer fra 2010-sesongen viser at selene beveget seg langt, inn i fastisen nord for Svalbard, og helt inn i Karahavet i Russland over 100 mil fra Svalbard.
Selene som ble merket i 2011 beveget seg mye mindre. Noen holdt seg nesten i ro foran en brefront.
– Vi vet ikke hvorfor det er sånn. Kanskje var dyrene vi fanget i 2011 eldre og mer stasjonære, kanskje var det bare veldig mye mat foran brefronten, sier Lydersen.
Når forskerne har samlet inn data fra tre festsesonger, skal områdene selene svømmer til analyseres, for å se på bunnforhold og tilgang på mat i områdene.
Forskerne skal også legge iskart over GPS-loggene over selens bevegelser, for å se om de følger isen.
– Blir de for eksempel kortere på steder der isen er borte, sier Lydersen.
Erstatter forskningsskip
Informasjonen selen samler inn er ikke bare nyttig for ICE-forskerne. Også oseanografer, som forsker på havet og meteorologer kan får nytte av dataene, som er vanskelig å samle inn med tradisjonelle metoder.
– Skulle vi samlet inn data så langt nord, måtte vi ta i bruk forskningsskip som koster 100.000 kroner i døgnet. I tillegg er det jo vanskelig å forske i polarnatten, sier Lydersen.
I tillegg til ringselen merket forskerne i fjor noen storkobber i Kongsfjorden. Disse beveger seg mindre enn ringselen. De går også dypere, og ser etter mat på bunnen.
– Grafene vi har samlet inn viser at både ringsel og storkobber dukker ned mot 500 meter. Det er i hovedsak de yngste dyrene som dykker så dypt, sier Lydersen.
- LES OGSÅ:
- LES OGSÅ: