Hopp til innhold

Riksadvokatens pålegg hjalp – Krever at flere voldsdømte bærer voldsalarm

Stadig flere politidistrikter krever omvendt voldsalarm som straffereaksjon i voldssaker. – Det er positivt, men utviklinga går alt for sakte, mener leder Tove Smaadahl i Krisesentersekretariatet.

Ingen av dem som har blitt idømt omvendt voldsalarm, har brutt forbudssonen de har fått. Siden 2013 har 20 personer blitt dømt til å bære en slik alarm.

Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix

I mai i fjor sendte Riksadvokaten brev til påtalemyndigheten og ba dem om å kreve omvendt voldsalarm oftere. Der fikk de også en veiledning til hvordan dette kunne gjøres.

Det hjalp. Nå tas denne straffereaksjonen stadig oftere i bruk. I fjor ble det lagt ned påstand om 16 omvendte voldsalarmer. Det er ti flere enn det som har vært vanlig.

– Det er en veldig gledelig utvikling. For dette er et virkemiddel som virker. Så langt er det ikke registrert noen tilfeller av at de som bærer alarm har forsøkt å nærme seg fornærmede, sier statsadvokat Birgitte Istad hos Riksadvokaten.

I 2013 kom lovendringen som gjør det mulig å dømme voldelige personer til å bære en alarm. Det opprettes en forbudssone rundt den fornærmede i saken, og dersom den

Omvendt voldsalarm virker

Statsadvokat Birgitte Istad sier det er viktig at alle politidistrikt tar i bruk muligheten til å dømme voldsutøvere til å bære omvendt voldsalarm.

Foto: Riksadvokaten

domfelte trår inn i denne sonen, blir politiet varslet. Sonen må være så stor at politiet har tid til å nå fram til fornærmede før voldsutøveren. Voldsutøveren kan om nødvendig bli dømt til å flytte.

– At voldsutøver får en slik omvendt voldsalarm fører til at fornærmede faktisk er tryggere, men også at fornærmede får en økt trygghetsfølelse. Vi er opptatt av at den som utfører volden skal bære belastningen med det. Derfor er vi veldig glade for at politi og påtalemyndighet nå tar dette oftere i bruk, sier Istad.

Ikke fornøyd

For til tross for at denne straffereaksjonen har vist å ha god effekt, var det til og med 2018 bare blitt lagt ned påstand om omvendt voldsalarm i 21 saker. Til sammen var 15 personer idømt en slik elektronisk kontroll.

Derfor tok Riksadvokaten affære i fjor vår, og sendte et rundskriv til påtalemyndigheten med pålegg om kreve omvendt voldsalarm oftere, som en del av straffen i voldssaker.

Det hjalp. Litt.

I 2019 ble fem dommer om omvendt voldsalarm rettskraftige. Flere av sakene fra i fjor er ennå ikke endelig avgjort, fordi flere dommer er anket.

Tove Smaadahl er leder i Krisesentersekretariatet.

Daglig leder for Krisesentersekretariatet, Tove Smaadahl

Daglig leder Tove Smaadahl i Krisesentersekretariatet mener politiet må gjøre mer for å beskytte voldsutsatte personer.

Foto: Kjersti Strømmen / NRK

– Det er selvfølgelig positivt at noen flere blir dømt til omvendt voldsalarm. Men dette går alt for sakte. Det kan synes som om det er personavhengig og tilfeldig i de ulike politidistriktene om og når de bruker det. Derfor er vi ikke fornøyde, sier hun.

Hvert år må cirka 2000 kvinner bo på krisesenter i Norge, fordi de har vært utsatt for vold og trusler av partneren sin. I 2018 tok 135 menn kontakt med et krisesenter.

– Vi har svært mange brukere, og når vi vet at vi har høyrisikosaker, der kvinner blir anbefalt å flytte fra distriktet, spesielt i nord, så må politidistriktene skjerpe seg og gi de voldsutsatte en bedre beskyttelse, sier hun.

Kan forebygge drap

I 71 prosent av partnerdrapene som skjedde i Norge mellom 1990 og 2012, var det registrert én eller flere partnervoldsepisoder i forkant, viser en studie.

Når man samtidig ser at de som idømmes omvendt voldsalarm, respekterer forbudssonen, kan dette tiltaket forebygge partnerdrap. Dette påpeker også Riksadvokaten i sitt rundskriv.

– Ett drap er ett for mye. Vi har hatt flere drap de siste årene der politiet i ettertid har innrømmet at de kunne ha gjort mer for å beskytte kvinnen.

Omvendt voldsalarm for voldsutøvere

Kontaktforbud med elektronisk kontroll kan medføre at voldsutøveren blir pålagt å flytte til et helt annet fylke enn der fornærmede bor.

Foto: NRK

Smaadahl viser blant annet til Melhus-drapet i september 2015.

I fjor vår ble en kvinne drept i Strømmen. Hun bar voldsalarm. Hennes tidligere ektemann har erkjent drapet.

– Det som er viktig for politi og påtalemyndighet er å se disse sakene tidlig, og bruke både besøksforbud, voldsalarm og omvendt voldsalarm som et forebyggende tiltak, sier Birgitte Istad hos Riksadvokaten.

Ingen dømt i Troms

Per i dag er det på landsbasis avsagt 20 dommer der omvendt voldsalarm inngår som en del av straffen.

Ved utgangen av november i fjor hadde tre av landets politidistrikt ingen slike dommer. Troms er ett av dem. Der er Lise Folkestad fagleder i seksjonen for forebygging og etterretning.

Seksjonsleder

Fagleder i Troms politidistrikt, Lise Folkestad.

Foto: Politiet

– Én grunn til at vi ikke har hatt noen slike saker, kan være geografi. Hvordan er bebyggelsen rundt der utsatte og utøver bor? De bor og jobber kanskje i det samme området. Noen ganger vil det være umulig for utøver å bevege seg til jobb eller i sitt område uten å bryte forbudssonen, sier hun.

Folkestad sier hun tror alle politidistrikt ser nytten av omvendt voldsalarm. Men hun sier det er en stor jobb å få dette til, og at det krever et samarbeid mellom flere instanser.

– Etter pålegget fra Riksadvokaten har nok flere fått øynene opp for dette tiltaket. Så kommer det jo stadig nye tekniske løsninger som gjør det mulig å iverksette det, sier hun.

Puster ut

Leder Tove Smaadahl i Krisesentersekretariatet etterlyser et mer systematisk arbeid i politiet for å forebygge vold.

– Vi har et politi som skal beskytte oss. Voldsutøveren har hatt et valg. Da må vedkommende ta konsekvensen av sine handlinger, om det så gjelder flytting, sier hun.

Ifølge Politidirektoratet ble det i 2018 anmeldt 2.325 brudd på kontaktforbud og oppholdsforbud.

Ved utgangen av 2018 var det 1709 personer som brukte den tradisjonelle voldsalarmen. Mellom 85 og 90 prosent av disse alarmene ble delt ut etter vold i nære relasjoner.

– Vi har flere kvinner hos oss som sier at når mannen er idømt omvendt voldsalarm, kan de endelig puste ut i en periode. Da er ansvaret hans, og det er politiet som skal følge opp, og ikke de, sier Smaadahl.

Før helga vedtok en mann i 40-årene fra Helgeland et forelegg der han ble ilagt kontaktforbud med elektronisk kontroll. Det er første gang Nordland politidistrikt anvender denne straffereaksjonen, forteller påtaleleder Stig Morten Løkkebakken.

I en periode på seks måneder får mannen ikke oppholde seg i hjemkommunen sin, der også hans tidligere partner bor. Mannen hadde truet henne og forfulgt henne.