Hopp til innhold

Rekordresultat for Equinor – mener pengene bør gå til lokalsamfunnene

Rekordresultat for Equinor og rekordstort utbytte til aksjonærene. Pengene burde heller blitt brukt til å bygge samfunn, mener lederen for energi- og miljøkomiteen på Stortinget.

Marianne Sivertsen Næss utenfor rådhuset i Hammerfest.

Lederen for energi- og miljøkomiteen, Marianne Sivertsen Næss (Ap), mener det er usmakelig at det tas ut rekordutbytte, når pengene kunne bidratt til positive ringvirkninger for lokalsamfunn i nord.

Foto: Eirik Sørenmo Påsche / NRK

– For å være helt ærlig synes jeg det er ... jeg skal ikke bruke ord som usmakelig, men det er det jeg er fristet til å si.

Det sier Marianne Sivertsen Næss (Ap). Den tidligere Hammerfest-ordføreren er i dag leder for energi- og miljøkomiteen på Stortinget.

Equinor kan nå levere et nytt rekordresultat på hele 174 milliarder kroner. Dette har også ført til økt utbytte for aksjonærene.

Beregninger fra Dagens Næringsliv viser at det er snakk om 30 milliarder kroner ekstra til aksjonærene i år. Nesten 20 milliarder av dem i form av direkte utbytte.

Samtidig med rekordutbyttet mener flere at oljeselskapene bør ta et større ansvar for å skape ringvirkninger i nord.

Sivertsen Næss sier at det fra dag én har blitt sagt at oljenæringa skal bidra til å bygge samfunn.

– Og det er en av de viktigste tingene ved å legge til rette for olje- og gassaktiviteten. Det har man ikke klart å prioritere i denne sammenheng, noe jeg stiller meg svært kritisk til.

Ringvirkninger i nord

En av sakene som har blitt tatt opp er den omtalte oljeterminalen på Veidnes i Nordkapp kommune. Prosjektet har tidligere blitt skrinlagt på grunn av høye kostnader.

Ordfører i Nordkapp, Trudy Engen (SV), er enig med Sivertsen Næss.

– De som får lov til å ta ut ressurser lokalt og regionalt, skal være med på å sørge for at det regionalt og lokalt er virkninger av ressursuttaket, mener Engen.

Hun sier det har vært skuffende at Equinor synes det ikke var nok inntjening på løsningen som ble foreslått på Veidnes.

– Det er vi veldig skuffet over i Nordkapp. Særlig når vi ser at det går som det suser i selskapet.

Oljeterminal, Veidnes

Oljeterminalprosjektet på Veidnes i Nordkapp kommune ville ha brakt flere arbeidsplasser til kystkommunen.

Sterkere resultat – større bidrag

Sissel Rinde, informasjonsdirektør i Equinor, mener resultatene til selskapet gjør at de også bidrar mer til samfunnet.

– Første halvår i år har selskapet betalt nesten 110 milliarder kroner i skatt i Norge, som følge av de gode resultatene fra i fjor. Inntektene fra første halvår i 2022 vil alene gi en skatteregning for Equinor på 230 milliarder i Norge.

Hun legger til at staten får ta del i utbyttet til aksjonærene på grunn av sitt eierskap i selskapet.

Sissel Rinde, informasjonsdirektør i Equinor

Første halvår i år betalte Equinor nesten 110 milliarder kroner i skatt til Norge (skatten beregnet fra resultat andre halvår 2021), forteller informasjonsdirektør i Equinor, Sissel Rinde.

Foto: EQUINOR

Hun sier de er enige med Sivertsen Næss om at Equinor skal skape ringvirkninger der de har aktivitet.

– Ifølge en ringvirkningsundersøkelse utført av Kunnskapsparken Bodø og KUPA, vil Johan Castberg-prosjektet bidra med om lag 2300 årsverk i Nord-Norge, hvorav i overkant 1 300 årsverk i Nord-Troms og Finnmark.

Når det gjelder omlasting av olje i Finnmark, mener Rinde at dette er grundig utredet i forbindelse utviklingen av Johan Castberg.

– Fremtidig oljeproduksjon fra Wisting-feltet og Goliat inngikk i utredningen som lå til grunn for Stortingets behandling der det ble konkludert med at en terminal ikke lot seg realisere.

Bør stille høyere krav til oljeselskapene

Sivertsen Næss trekker imidlertid paralleller mellom utbyggingen av oljeterminalen på Veidnes og anlegget på Melkøya i Hammerfest. Der tas det imot gass fra Snøhvit-feltet.

– I forbindelse med Snøhvit gjorde man alt man kunne. Man kontaktet ESA (EFTAs overvåkningsorgan) og sjekket alle muligheter for særskatteregler.

I tillegg ble andre regler sjekket for å finne ut hvordan det skulle gjøres lønnsomt.

– Og det lyktes, sier Sivertsen Næss.

Melkøya

Lederen i energi- og miljøkomiteen trekker paralleller mellom prosjektet på Veidnes med Melkøya-prosjektet.

Foto: Allan Klo / NRK

Hun mener Høyre-regjeringene i perioden 2013–2021 ikke stilte noen krav til oljeselskapene om samfunnsbygging, tilstedeværelse og ringvirkninger i nord.

– Gjennomgangstonen gjennom de åtte årene som gikk på å stille krav til oljeselskapene var veldig tydelig at: «det vet oljeselskapene best, hva som er lønnsomt».

– Det er ganske fortvilende – for det er gjennom å stille krav til aktørene at man kan få ringvirkninger, sier Sivertsen Næss.

Les også Sier nei til oljebase i Nordkapp: – Et svik mot Finnmark

Jan Olsen

– Man må kunne betale for løsningen

Ove Trellevik (H) i energi- og miljøkomiteen mener at Equinor og regjeringen har et ansvar for å skape positive ringvirkninger.

Men han sier at det er det samme med alle utbygginger og infrastrukturer – de må lønne seg.

– Det blir litt som med høna og egget. Jeg ønsker meg en bedre eksportløsning for Barentshavet på både gass og olje, men den må kunne betale seg. Hvis ikke må vi vente til den betaler seg.

Ove Trellevik

Ove Trellevik (H) mener at oljeterminalprosjektet på Veidnes må lønne seg før det kan bli en realitet.

Foto: Olaug Spissøy Kyvik

Hva angår oljeterminal på Veidnes og Castberg-feltet, sier Trellevik at Castberg er bygget slik at man kan benytte seg av andre løsninger i framtida, om det skulle bli aktuelt.