Rekordsomre i nord gir tidligere avlinger

Hopp til innhold

– Se! Den er helt gigantisk.

Elling Mørk (6) viser frem et av sine «dinosaur-store» eksemplar. Han er på jordbærplukking på Nordvoll økologiske gård med venninnen Maja (8).

For åttende år på rad har Sandra Olsen Størdal tatt med datteren Maja til Nordvoll gård for å plukke jordbær til både syltetøy og spising underveis.

– Mamma sier at jordbær nesten er naturens godteri, og det er jeg faktisk enig i, sier Maja Olsen Størdal.

Går mot tre rekordsomre på rad

Per 5. august har Tromsø 24 sommerdager og kan gå mot tredje år på rad med rekordsommer, forteller meteorolog Sigrid Auganæs.

I fjor fikk byen 27 sommerdager som da slo den gamle rekorden fra 1913 og 1960 med én dag.

Det varme været skyldes både klimaendringer, og et heldig høytrykk i nord som har dyttet lavtrykkene sørover i en lengre periode.

Meteorolog Sigird Auganæs forteller at det kan komme flere rekordsomre fremover.

– Du skal ikke se bort ifra det, egentlig. Men det kommer veldig an på hvor høytrykk og lavtrykk plasserer seg, sier Auganæs

Slik var vêret i juli: Store kontrastar mellom nord og sør

Tidenes sesong

Det fine sommerværet har fått positive konsekvenser for bønder i nord.

Denne sommeren har vært en særdeles god sesong for jordbærbonde Roger Lockertsen ved Nordvoll gård.

For andre år på rad har midnattsola, varme temperatur og lite, men nok regn, gitt bugnende jordbæravlinger.

– Det er lenge siden vi har hatt så fine forhold, og det er veldig høy kvalitet på jordbærene, sier Lockertsen.

Fakta om jordbær

Jordbær er ei planteslekt i rosefamilien med frukter som er spisende.

Frukten, jordbæret, er et hjelpefrukt med smånøtter.

Det finnes cirka 17 arter i jordbærslekta. To arter finnes naturlig i Norge, markjordbær og nakkebær.

Jordbær inneholder mer C-vitamin enn appelsiner. De inneholder lite fett, men er en rik på fiber. Bærene er en kilde til folat som bidrar til å holde oss opplagt og våkne, pluss at de inneholder antioksidanter.

Bæret kan også hindre blodsukkerheving og senke høyt blodtrykk.

Jordbær ble brukt i folkemedisinen som middel mot frostknuter, og blir nevnt i eldre legebøker som innvendig råd mot steinsmerter.

I Norge er det mange typer jordbær som dyrkes. De vanligste er Korona, Favori, Sonata, Florence, Polka, Frida, Senga Sengana, Zefyr, Honeoye, Rumba, Saga, Malwina og Nobel.

På en av de største jordbærgårdene i nord driver Kalle Mathisen og kona Julie Skjelstad gård på Grytøya.

De har i likhet med Nordvoll gård hatt en usedvalig god sesong, som også startet to uker tidligere enn normalt.

– Vi plukket jordbær fra begynnelsen av juli, mot normalt rundt 15. – 20. juli, forteller Kalle Mathisen.

Han håper å produsere 12 tonn jordbær før sesongen er over, og har allerede plukket over fem tonn.

Tror klimaendringer kan få positive følger – spesielt for bøndene i nord

Våtere og varmere

Klimaendringene har endret klimaet i nord, viser tall fra meteorologisk institutt.

– Det vil bli våtere og varmere i Nord-Norge.

Det skriver Reidun Gangstø, klimaforsker ved Meteorologisk institutt, i en e-post til NRK.

– Det positive for avlingene er at vekstsesongen blir lengre, men det er viktig å poengtere at det blir mange flere negative konsekvenser av klimaendringene enn positive for landbruke, skriver Gangstø.

13 måneder på rad med rekordhøye temperaturer

Med varmere vær vil det bli mulig å dyrke nye og mer varmekjære arter, sesongen for å dyrke kan utvides og nye områder for dyrking kan komme.

De negative konsekvensene er mange og handler om mer kraftig nedbør, varmere vær og tidligere vekstsesong.

– For å kunne utnytte seg av de positive er det viktig å både gjøre det man kan for å kutte klimagassutslipp slik at det blir færrest mulig negative konsekvenser, og å tilpasse seg de negative endringene, skriver Gangstø.

Hvordan kan klimaendringer påvirke jordbruk i nord?

Klimaendringene har en effekt på jordbruk i nord. Mer nedbør, frost, varmere vær, og ustabile vintre.

Når vekstsesongen starter tidligere, kan det bli økt risiko for frost i vekstsesongen. Ikke fordi det blir mer frost, for det blir generelt mindre frost, men fordi frostnettene kan komme etter at vekstsesongen har begynt.
En økning av kraftig nedbør kan skade avlinger og strukur. Mer nedbør kan og gi fare for jord-, sørpe- og flomskred.
Frost som skader avligene i vekstsesongen kan og bli et problem.
Høyere temperaturer gir økte forekomster av ugress, sopp og skadeorganismer.
Det kan bli mer ustabile vintre og mindre snødekke som gir dårligere beskyttelse mot frost, og hyppige fryse- og tine-perioder som påfører plantene mer stress.
Tidligere snøsmelting øker også risikoen for vårtørke. Høyere temperaturer gir økte forekomster av ugress, sopp og skadeorganismer.
Varmere høster, når lysinnstrålingen er lav i Nord-Norge, endrer også samspillet mellom lys og temperatur. Det kan redusere herdingsprosessen og gi en dårligere overvintring og redusert frosttoleranse.
Økt høstnedbør kan også redusere herdingsprosessen og føre til vanskeligere høsteforhold og økt risiko for jordpakking.

Ellers kan den økte temperaturen gi mer fordampning og dermed mulig økt risiko for tørke om sommeren, særlig i nedbørfattige områder.

Kilde: klimaforsker Reidun Gangstø, ved Meteorologisk institutt.