Reiser tvil om retten til å «okkupere» Lyngsalpan

Advokat Frode A. Innjord representerer staten i den pikante saken som startet i Nord-Troms tingrett tirsdag.

Han er i tvil om en slik okkupasjon eventuelt er gjort på riktig måte og dermed er gyldig. Det er arving etter Karnes-godset, Ingunn Rivertz Vatne, som hevder familien har okkupert fjellene.

• Les også: Arving har «okkupert» Lyngsalpan

Retten uenig i hva som er relevant

I retten prøvde Rivertz Vatnes advokat, høyesterettsadvokat Gunnar Nerdrum, å føre bevis for at familen hele tiden har hevdet at de eier fjellene, helt siden arbeidet med landskapsvernområdet ble startet og det i 1997 ble klart at staten ikke krevde eierskap til fjellene.

Han gikk også gjennom historien til eiendommen Karnes godt, og ble stadig avbrudt av rettens administrator, Sverre Martens, som mente at dette ikke har relevans for skjønnssaken om erstatning for landskapsvernområdet.

I retten er det uenighet hvorvidt skjønnsretten må ta stilling til eierskapet eller ikke.

Flere krav i retten

Det er egentlig krav om erstatning for at det er opprettet landskapsvernområde i Lyngsalpan som behandles i Nord-Troms tingrett denne uka.

Det ene kravet kommer fra Ingunn Rivertz Vatne, arving etter Karnes-godset. Hun krever blant annet erstatning for fremtidig hyttebygging i forbindelse med opprettelse av et senter på Solhov.

Men med saken kan retten bli nødt til å ta stilling til eierskapet til fjellområdet Lyngsalpan. Det er i hvert fall et håp Rivertz Vatnes advokat Gunnar Nerdrum har, og som han bruker mye tid på i sitt innledningsforedrag.

I retten avviste advokat Frode Andersen Innjord, som representerer staten, dette. Han avviste også krav om erstatning for Lyngsalpan landskapsvernområde.

Ville bygge hytter i landskapsvernområde

Ingunn Rivertz Vatne har planer om å opprette et senter for helhetlig helse på den gamle Solhov folkehøgskole. I den forbindelse har det vært tanken å bygge hytter i landskapsvernområdet, noe hun nå mener hun ikke har anledning til. I tillegg hevder hun at hun taper på mulig vedhogst i skog, som etter hvert vil vokse inne i landskapsvernområdet.

Alt dette avviser staten, fordi loven sier at slike planer må være lagt fram i det oppstarten av planarbeidet av et landskapsvernområde starter, noe som ikke har skjedd i denne saken.

I går ble det kjent at Rivertz Vatne med familie hevder å ha okkupert høyfjellet i Lyngen, fordi det etter et salg på 1870-tallet har vært uten eier.

Danskekongen solgte krongods

Rivertz Vatne overrasket folk i Lyngen for to år siden da hun hevdet at hun eier all grunn i Lyngsalpan, som ligger ovenfor de enkelte grunneieres eiendommer, på bakgrunn av at hun er arving etter Karnes-godset.

• Les også: Flytter fra byen til bygda

Det hele har en lang historie, som starter med at danskekongen solgte hele krongodset fra Helgeland i sør til Troms i nord på 1600-tallet. I dette krongodset var også Karnes gods, som etter hvert ble overtatt av Rasmus Hagen.

– Det betyr at proprietær Rasmus Hagen eide all grunn i dagens Lyngen, Storfjord og Karlsøy utenom enkelte prestegårder og kirkens eiendommer. Han eide også høyfjellet, sier Nerdrum.

Hagen døde i 1843. Han hadde ingen etterkommere, og de umatrikulerte områdene ble solgt til bestyrer for dødsboet Marinius Nissen Dreyer for fem spesidaler i 1850, forteller Nerdrum. Dreyer døde rundt 1870, og i hans dødsbo er ikke fjellene nevnt med et ord.

Dermed mener Nerdrum at han har såkalt derelinkvert eiendommen, eller oppgitt eiendomsretten til den.

– Da ligger den til rette for okkupasjon, da gjør man gjeldede å være eier av eiendommen. Det er grunnlaget for saken nå, sier Nerdrum.

Han legger til at familien Rivertz alltid har ment å være eier av området. At han nå har funnet ut av området var såkalt derelinkvert forandrer ikke saken, mener han.

– Uklart om privatpersoner kan okkupere et slikt område

Om dette sier statens advokat at det er uklart om privatpersoner kan okkupere et slikt område som er såkalt derelinkvert, eller oppgitt eiendomsrett på. Spørsmålet er om det ikke tilfaller staten, sa han i retten.

– Det er også et spørsmål om Rivertz Vatne har oppfylt vilkårene for slik okkupasjon, sa Frode Andersen Innjord. Han kan ikke se at det er godtgjort at dette har skjedd.

Men først og fremst mener han at det ikke er nødvendig for retten å ta stilling til dette, siden det uansett ikke foreligger grunnlag for å gi erstatning.

Advokat Gunnar Nerdrum hevder altså i sitt innledningsforedrag at retten må ta stilling til om Rivertz Vatne eier fjellene eller ikke. Onsdag vil han føre ytterligere bevis for hvordan området er okkupert av Rivertz-familien.

NRK er i ettertid blitt gjort oppmerksom på at Rasmus Hagen ikke var uten arvinger, han hadde tre døtre og svigersønner som ved arveoppgjøret overtok hver sin del av eiendommen Karnes-godset.

• Les også: NOU 2007: 14: Samisk naturbruk og retts­-situasjon fra Hedmark til Troms