– Dette er begynnelsen på slutten

Sist gang nektet reindriftas representanter å behandle saken, fordi reindriftsutøvere som nå står i fare for å falle helt ut av bransjen ikke har noen sikkerhet.

Reineier Peer Gaup fra Kautokeino er bekymret foran dagens møte i Reindriftsstyret.

Han er blant mange som kan miste levebrødet sitt.

– Jeg har fått en kraftig reduksjon på mitt reintall, og jeg ser at hvis dette går gjennom så er det begynnelsen på slutten for mine rein, sier han.

• Les også: Sammenlikner Landbruksdepartementet med nazistyre

Må slakte like mye

Gaups siidaandel har fått varsel om å redusere reinflokken. Det er det mange reineiere i Vest-Finnmark som har fått.

Siden reineierne selv ikke har rukket å komme fram til en reduksjonsplan må alle slakte forholdsmessig like mye. Det synes Gaup er uhørt.

– De som har bygget opp reintallet må ha visst at departementet kommer til å gjøre det. De har jo bygget opp og ikke slaktet ned de siste årene, sier han.

• Les også: – Store reinflokker vil ikke lønne seg

– Urettferdig for dem som driver seriøst

Reineier Alf Johansen fra Porsanger sitter i Reindriftsstyret.

Til flyturen mellom Lakselv og styremøtet i Tromsø hadde han med seg kilovis med dokumenter i kofferten.

I likhet med Peer Gaup mener han reindriftsloven er urettferdig overfor dem som driver seriøst.

– Det er helt klart noe feil med loven, og at de ikke har sett konsekvensene på den loven de besluttet i sin tid. Konsekvensene kan bli stikk i strid med det som var intensjonen – å sikre framtiden for reindriftsbefolkningen i Finnmark. Vi må ikke ende opp med få og store reineiere. Vi trenger et miljø for å føre samisk språk og miljø videre, sier Johansen.

• Les også: – Aktuelt med nødslakting på vidda

Må følge lover og regler

Styreleder Inge Ryan mener Reindriftsstyret ikke har annet å gjøre enn vedta reduksjoner.

Han avviser at reindrifta har hatt for dårlig tid. At flere vil endre systemet synes han er helt greit.

– Det går det an å mene. Jeg har mange meninger om lovverket, men det er ikke det vi driver med i styret. Vi er et organ for landbruksdepartementet. Andre må jobbe for å endre lover og regler. Vi lever ikke i et anarki, og da må vi praktisere de reglene som til en hver tid gjelder, sier Ryan

Det holder ikke, mener Ellinor Jåma fra sametingsrådet.

– Alle skal jo følge loven og det gjør reindriftsstyret også. Men vi ser at det er i strid med alminnelige rettslige prinsipper om å fatte vedtak som innebærer en kollektiv avstraffelse. Det er det som skjer når man ikke blir enig. At flertallet har vært enig i en reduksjon, betyr at det blir en kollektiv avstraffelse hvis det er en mindredel som er uenig, sier Jåma.

• Les også: For disse er klimaendringer bra

– Må fastsette beitegrenser

Tilbake på vidda mener reineier Peer Gaup at det ikke bare er loven som er feil.

Han mener innføringen av fellesbeiter på Finnmarksvidda på 70-tallet tillot noen å bli større på bekostning av andre.

– Det må fastsettes beitegrenser. Da er mye løst allerede. Da kan man se at man bare har et visst område til sin disposisjon, og da begynner man å tenke mer snevert enn å tenke at de som kommer først inn har hele Finnmarksvidda å te seg på, sier han.

• Les også: – Reindriftsstyret kan ikke utsette