«Sherpatrappbonanza» i Norge: Mener de skader naturen mer enn de beskytter

I Norge har sherpaer siden 2005 anlagt over 200 trapper opp til fjell og utsiktspunkt over hele landet.

Målet med trappene er gjerne å skaffe en lokal attraksjon, samt å legge til rette for folkehelse og bolyst.

Doktorgradstipendiat Frida Jørgensen hevder i en kronikk i iFinnmark at trappetrenden vil ha negativ effekt på naturen.

Hun mener det finnes bedre løsninger for å skape mer reise- og bolyst.

– Konseptet med sherpatrappene er å skape mindre slitasje i naturen og gi mer sikkerhet til de som går der. Men det har blitt mer negativt enn positivt for naturen, sier Frida Jørgensen til NRK.

Jørgensen lister opp flere eksempler.

– Steinene etterlater seg store hull i naturen der de hentes fra. Dessuten er flesteparten fra Vestlandet, og de blir flydd rundt omkring i Norge.

Dette fører til store utslipp av CO₂.

– Dessuten vil bruk av helikopter skape uro for dyrelivet, forteller hun.

Alternative løsninger

Jørgensen er også redd for at økt bruk av sherpatrapper vil føre til mer forsøpling enn det er tilrettelagt for.

– Det handler om at politikere, næringsinteresser og friluftsorganisasjoner tar sitt ansvar. De må sørge for at parkeringsplasser, toalett og søppeldunker er på plass, sier hun.

Jørgensen mener også at det finnes bedre løsninger enn å bygge flere sherpatrapper.

– Det kan bli brukt plankesti. Denne vil også beskytte den våte marka. Og så kan det settes opp skilt og informasjonsmateriell for å kanalisere ferdselen, mener hun.

I tillegg slår hun et slag for å bruke naturguider.

– Dette vil gi arbeidsplasser og bidra til bærekraftig friluftsliv og reiseliv. Vi må tenke litt mer nytt, mener Jørgensen.

– Skaper bolyst og trivsel

Rett bak sentrum av Honningsvåg i Finnmark, ligger Storfjellet. Der skal det nå bygges en sherpatrapp.

Stig Arne Hansen i Nordkapptrappas Venner er uenig med Jørgensen i at disse trappene ikke er bra for naturen.

– Jeg tror at vi må se de enkelte lokasjonene og ikke gå ut med en generell uttalelse om at vi må ha færre trapper, sier Hansen.

Han tror trappene kan bidra til økt bolyst, trivsel og handel.

– Uten at noen tar skade av det.

Hansen tror ikke byggingen av en sherpatrapp i hans by medfører et stort inngrep i naturen.

– Nå har jeg erfaring med Helgelandstrappa. Den er en av de lengste i Norge. Trappa er lagt i et område hvor folk ikke har ferdes før. Den har ikke vært ødeleggende for naturen eller andre ting. Her er det lagt til rette for at folk skal komme seg ut og opp på fjellet, sier Hansen.

Sherpatrappen vil skape bedre infrastruktur og tilrettelegging for turgåere, mener Hansen.

– På Magerøya går turistene overalt siden det ikke er noen form for tilrettelagt infrastruktur for de som kommer på besøk.

Han forteller at det er tatt for lite hensyn til at dette er en av de viktigste turistattraksjonene i Norge.

– Når det gjelder frakting av stein, så fantes det ikke stein på Magerøya som vi kunne bruke. Vi har også sjekket med Alta. Der kunne vi få skiferstein, men det ble for dyrt, sier han.

Andre alternativer?

– Det er viktig å tenke ​helhetlig når man bygger sherpatrapper og at man tenker på konsekvensene av tilretteleggingstiltaket, sier Trygve Kolderup i Den Norske Turistforening.

Kolderup forteller at sherpatrappene kan være et effektivt tiltak for å lede turtrafikk dit man ønsker.

Han sier at i mange tilfeller så har man begrunnet valget med at det reduserer terrengslitasje og uønskede effekter av mye tråkk.

– Det er mange plusser og minuser med slike trapper. Flere steder har sherpatrappene hatt en god folkehelseeffekt fordi det får flere ut, sier han.

Kolderup erkjenner at dette også er et tiltak som medfører et inngrep i naturen. Særlig de stedene der man ikke klarer å bruke lokal stein.

Han mener at om man skal sette i gang med så omfattende tiltak som det er å bygge en sherpatrapp, bør man først ha vurdert andre, enklere alternativer.

Og så må man ha på plass en plan for parkering, besøksvekst og toaletter.