– Alt fra FNs barnekomité, torturkomité og menneskerettighetskomité har gitt Norge kritikk for at omsorgstilbud til denne gruppen barn og unge ikke er godt nok.
Det mener seksjonsleder i Redd Barna, Thale Skybak. Hun beskriver situasjonen som en usaklig forskjellsbehandling av barn.
For dersom man kommer til Norge som asylsøker alene, uten foreldre eller familie og er under 15 år, er det barnevernet som står for omsorgsansvaret. Det gjelder også for norske barn fram til de fyller 18 år.
Dette gjelder derimot ikke for enslige mindreårige asylsøkere over 15 år. De mottar omsorgstjeneste fra Utlendingsdirektoratet (UDI).
Regjeringen mener at ordningen fungerer, og ønsker at praksisen nå skal bli norsk lov. Samtidig mener flere av dem som jobber med denne gruppen asylsøkere at det er en dårlig idé.
Skybak i Redd Barna sier det er godt dokumentert at dagens ordning viser at det ikke er nok barnefaglig kompetanse til å håndtere omsorgstjenesten for denne gruppen barn og unge.
– De savner en voksenperson, omsorg og å få tilrettelagt gode aktiviteter. Flere av dem sier også at de mangler så basale behov som mat og klær.
Seksjonsleder i Redd Barna, Thale Skybak, sier at asylsøkere mellom 15 og 18 år mangler både nok voksne på jobb og regulert tilsyn i mottakene de bor på.
Foto: Jannicke Møller Andersen / NRKIngen vil ta ansvaret
I 2015 og 2016 kom det rekordmange enslige mindreårige asylsøkere til Norge. Flere har gått ut med sin historie og forteller om sin brutale start i Norge.
Mange av asylsøkerne som kommer hit har opplevd traumatiske ting og kan ha utfordringer med å forholde seg til både mennesker og institusjoner.
Dette har ført til flere alvorlige hendelser. I 2018 ble en mindreårig asylsøker sikta for drap på to andre asylsøkere i Trondheim, og i 2015 ble 12 unge asylsøkere siktet etter opprør på asylmottaket de bodde på.
Per i dag er det 40 enslige mindreårige asylsøkere i Norge. De er fordelt på to mottak, Sjøvegan mottak og Mysebu transittmottak.
Sjøvegan mottak i Troms har nesten 30-års erfaring med denne gruppa unge. De ser tydelige tendenser til et høyt hjelpe- og omsorgsbehov blant de unge menneskene på mottaket.
Mottaket mener lovforslaget legger til rette for at det ikke skal være konkrete krav til bemanning og kompetanse på mottakene. Derfor er de kritiske til forslaget om lovendring.
Mottaket for enslige mindreårige asylsøkere på Sjøvegan har nesten 30 års erfaring i arbeid med denne gruppen barn og unge.
Foto: Jenny Sørensen Myrvoll– Vi er uenig i at det ikke skal forskriftsfestes en norm for spesielt bemanning og kompetanse. Vi er redd for at dette kan skape ulikheter, og uforsvarlig lav kvalitet ved mottak for enslige mindreårige asylsøkere. Arbeid med enslige mindreårige er en svært kompleks gruppe, med mange forskjellige behov, skriver de i sitt høringssvar til Justisdepartementet.
Videre skriver mottaket at de for det meste erfarer at barnevernet ikke overtar omsorgen for de mindreårige asylsøkerne som trenger hjelp.
I stedet gir barnevernet råd og veiledning til mottakene. Dermed er det mottakene som blir sittende med det meste av ansvaret for asylsøkerne.
Årsaken mener de kan være knyttet til de høye økonomiske kostnadene ved et slikt tiltak for vertskommunen.
Andre instanser mener barnevernet bør få et tydeligere ansvar for de enslige mindreårige asylsøkerne.
– Vi kan ikke være et slikt samfunn
Psykologspesialist, Heidi Wittrup Djup, jobber med barn og voksne som er rammet av sorg, traumer og kriser.
Hun refererer til forskning og erfaring som viser at barn under UDIs omsorg har flere psykiske helseplager enn de enslige mindreårige som får omsorg fra barnevernet.
Det forteller noe om hvilken betydning omsorgstilbudet har for disse barna, mener hun.
– De har høyere nivå av posttraumatisk stress, angst og depresjon som varer over tid. De er en veldig sårbar gruppe, det vet vi.
Krisepsykolog Heidi Wittrup Djup sier at ordningen med UDI har vært kritisert i en årrekke, og at vi aksepterer diskriminering av barn dersom ordningen blir lovfestet.
Foto: PrivatHun mener uten tvil, at Norge diskriminerer en gruppe med barn og unge når de plasseres under UDIs omsorg istedenfor barnevernet.
– Det er en praksis jeg er mener er veldig alvorlig. Jeg er helt sikker på at å diskriminere barn og akseptere at en spesifikk gruppe barn får dårligere omsorg, ikke vil være bra for samfunnet vårt. Det vil skade ikke bare de, men også oss. Vi kan ikke være et slikt samfunn.
Også talsperson for barneombudet, Anders Cameron, mener at tilbudet ikke er godt nok. Han mener at det beste hadde vært å lovfeste et tilbud av samme kvalitet som andre barn i Norge mottar.
– Å ruste opp barnevernet og få denne gruppa inn der vil være den enkleste måten å skaffe et likeverdig og godt tilbud til dem på.
Ignorerer FNs anbefalinger
UNHCR, som er FNs flyktningorganisasjon er enige i kritikken av dagens ordning. Dette er barn som kommer alene, som har mistet eller blitt skilt fra familien sin. De behøver tilstrekkelig omsorg og hjelp.
UNCHR skriver i en e-post til NRK:
Utvalget for barns rettigheter og utvalget mot tortur har bedt Norge om det samme.
UDI positive til lovfestingen
Assisterende fagsjef i mottaksavdelingen i UDI, Heidi Vibeke Pedersen, mener at UDI ivaretar ansvaret for enslige mindreårige asylsøkere over 15 år på en god måte.
Hun forteller at UDI de seneste årene har gjort mye for å forbedre situasjonen på sine mottak.
– Blant annet har vi økt den barnefaglige bemanningen og gjennomført mange forskjellige kurs og opplæringstiltak for de ansatte. Og vi har nå mye høyere bemanning i mottakene enn før.
På kritikken fra Redd Barna om at dette er en forskjellsbehandling av barn, svarer hun at ordningene er litt forskjellige.
– Forskjellsbehandling kan man jo si, det er BUFETAT som har ansvaret for omsorgssentrene og så er det UDI som har ansvaret for de over 15 år. Det er veldig viktig at norsk barnevernslov gjelder for alle barn som oppholder seg i Norge uansett. Det er ikke sånn at unge i våre mottak har færre rettigheter etter barnevernsloven enn de andre.
Pedersen sier at de bruker forskning aktivt i sin oppfølgning, og at de følger anbefalinger fra FAFO-rapporten «Et trygt sted å vente».
UDI har merket at de eldre gruppene med barn og unge ofte har flere traumer og vansker, men de mener at mottakene har god nok kompetanse til å håndtere det.
– Det er helt klart at dette er ungdom som har trengt mye oppfølging og som vi har brukt mye ressurser på for å prøve å lette situasjonen til innenfor de rammene som vi har.
Justisdepartementet vil ikke kommentere saken da høringsfristen gikk ut 6. mars. Saken er nå til behandling i departementet.
