Både politikere, politi-, brann- og helsearbeidere er bekymret over at Troms og Vest-Finnmark er blant de stedene i landet som kommer til å få dårligst nødnett.
Stortingsrepresentanter fra Nord-Norge krever nå full redegjørelse om utbygginga av nødnettet.
Høyres stortingsrepresentant Elisabeth Aspaker reagerer med vantro på avsløringa som kom fram i NRK Dagsrevyen i går.
– Det høres helt vanvittig ut at framtidens nødnett skal ha så dårlig dekning. Det er det samme som at halve Nord-Norge er uten, og det er uakseptabelt, sier hun.
Det nye digitale nødnettet skulle forbedre beredskapen for nødetaten, men i Troms blir dekninga bare 57 prosent.
Redusert nett
Faremo vil ikke kommentere den hemmelige kontrakten
I Vest-Finnmark skal 61 prosent av fylket ha dekning, mens midtre Hålogaland får 62 prosent dekning – noe som er langt mindre enn de først var forespeila.
– Vi kan ikke bygge opp en beredskap som tar utgangspunkt i at store deler av befolkningen ikke skal ha beredskap som er på høyde med det vi får andre steder i landet. så er det klart at utbyggingen er dyrere i distriktene, men det må man jo legge til grunn når man starter arbeidet med nødnettet, sier han.
Dette truer liv og helse, uttalte klinikkoverlege Mads Gilbert, til Nordnytt i går. Han er ansvarlig for akuttberedskapen i Nord-Norge.
Også Tove Karoline Knutsen i Arbeiderpartiet reagere sterkt på saken. Hun si at dersom opplysningen i media stemmer, så er det totalt uakseptabelt.
– Jeg kommer til å følge dette nøye opp, og kreve at vi får et nødnett som dekker hele landet, og ikke minst her i nord hvor avstandene er så store, og hvor det er snakk om liv eller død, sier hun.
Nødnettet skal dekke langt mindre av Norge enn bestilt
Avhengig av nødnettet
På brannstasjonen i Tromsø vise brannsjef Nils Ove Sollid fram hvordan nødsentralen virker i dag.
Han har fortsatt håp om at kommunikasjonssystemene faktisk bli forbedra når nødnettet skal tas i bruk i 2015. Men han kalle siste dagers informasjon for bekymringsfull.
– Vi må tenke slik at vi ikke kan akseptere at dekningen blir dårligere enn i dag, sier han.
De områdene som har tatt i bruk nødnettet har blant annet rapportert om dårlig dekning inne i bygningene.
Dette sier Sollid myndigheten har lovet å utbedre.
Uten god dekning er det fare for hans tjenestemenn.
– Vi er avhengig av å ha dekning inne i bygg. Vi skal gå inn med røykdykkere i brann og ulykkene. Det er påbudt og avgjørende for oss å ha samband i bygg, sier han.
Dårligere dekning i vest
Politimester Torbjørn Aas i Vest-Finnmark ser ikke svart på det nye nødnettet.
Foto: NRKMens Øst-Finnmark ser ut til å få bedre dekning enn først lovet, bli det dårligere dekning i Vest-Finnmark.
Politimester Torbjørn Aas i Vest-Finnmark ser likevel ikke svart på det.
– Dekningsgraden er avhengig av hvor det bor folk, slik at i virkeligheten så vil det være større dekning der det er befolket. Når det er sagt så må nødnettet ha den dekningsgraden som Stortinget har blitt informert om, og som er forutsatt. Det tror jeg at direktoratet klarer å få med seg, sier han.
Aas syns likevel det bør tas en diskusjon om hvordan forskjellene og hvordan nivå Nord-Norge skal godta å ligge på innen beredskap.
Det nye nødnettet har vært utredet siden tidlig på 2000-tallet.
Det bygges trinnvis ut fra 2008–2015. Det skal sikre effektiv og sikker kommunikasjon internt i de såkalte blålysetatene som tidligere har hatt hver sin kommunikasjonskanal.
Det e etablert et eget Direktorat for nødkommunikasjon. Nå reagere både opposisjonen og politikere i posisjon på arbeidet som er gjort. Her e Elisabeth Aspaker i Høyre:
– Regjeringen må legge alle kort på bordet. Justisministeren må slutte å gjemme seg og komme på Stortinget slik at vi får diskutert i fellesskap et nødnett som fungerer, sier hun.
