Rasende elg i sporet er den største trusselen mot hundekjørerne

Både i Norge og Alaska må hundekjørere passe seg for elg. En av Norges legender innenfor sporten kjørte med våpen i sleden for å forsvare seg og hundene.

Harald Tunheim

Hundekjørere kan møte elg ute i løypa, men det er når det er mørkt at både hundespann og elg kan komme overraskende på hverandre.

Foto: Knut-Sverre Horn / NRK

Om kort tid starter to av verdens lengste sledehundløp; Iditarod i Alaska og Finnmarksløpet i Norge.

Hundekjørerveteranen Sven Engholm har kjørt begge distansene. Han har fått med seg søndagens dramatiske hendelse i Øst-Finnmark, der ei elgku angrep hundespannet til Jon Børge Stina fra Tana.

Han har også opplevd det samme i Alaskas villmark da han kjørte Iditarod i 1996.

Sven Engholm prater med Ralph Johannessen i Karasjok

Hundekjørerveteran Sven Engholm måtte avlive flere hunder etter å ha fått en elg i spannet under Iditarod.

Foto: Fot: Rune N. Andreassen

Kjørte med våpen i sleden

Den svenske hundekjøreren kjente til risikoen det var å stille til start i verdens lengste hundeløp. Han visste at flere hunder hadde blitt trampet i hjel av elg opp igjennom årene i Alaska.

Derfor hadde han lånt med seg en revolver før starten, ettersom det var lov til å ha med våpen i sleden.

Men våpen gir ingen garanti for at du ikke møter en elg i sporet. Det skjedde med Engholm.

Han møtte en elg, og mens han tok fram pistolen og ladet den, hadde elgen angrepet hundene.

– Da jeg stod klar hadde elgen gått gjennom hele spannet – utenom de to bakerste. Jeg hadde 16 hunder i spannet. Men det var stille, og jeg visste ikke hvor alvorlig dette var, erindrer Engholm.

Han stod og så på elgen i et par minutter, men valgte ikke å skyte elgen, for han var usikker på hva som ville skje om han skjøt den. Frykten var at skaden kunne bli enda verre.

– Så begynte den å løsne seg fra lina, og den så på meg hele tiden, men den så ikke meg for jeg lyste på den med hodelykt. Jeg så at den hadde lagt ørene bak og håret hadde løftet seg på ryggen. Så den var veldig aggressiv, sier Engholm.

Da elgen gikk ti meter vekk gikk han fram til hundene i spannet.

– Jeg så da at det var mange skader på hundene. De hadde knekte bein, og alle som var skadet ble etter hvert avlivet, sier Engholm.

Joar Ulsom ved startpunktet i Iditarod 2015

Iditarod går i Alaskas villmark, og her er det lov for hundekjørerne å bevæpne seg, men det er ikke påbudt.

Foto: Mille Porsild

– Mer aggressiv elg i Alaska

Selv om han har opplevd å få en svær elg inn i spannet, mener Sven Engholm det ikke er behov for at hundekjørere må bevæpne seg.

I Norge og Karasjok, hvor han bor, har han aldri opplevd noe liknende selv.

– Elgen i Alaska er generelt sett mer aggressiv, for den er mer vant til ulv. Selv har jeg ikke hatt elg i spannet her, sier Engholm.

Samtidig mener han det er lite man kan gjøre for at det eventuelt skal skje, slik Jon Børge Stina opplevde i Tana.

– Man kan ikke skylde på elgen, for man trener der han skal være. I 99 prosent av tilfellene går det helt fint, men det hender av og til at elgen reagerer annerledes, sier den erfarne hundekjøreren.

Engholm får støtte fra Harald Tunheim, en annen erfaren hundekjører i Finnmark. Han mener også at det ikke er behov for å åpne opp for bevæpning under Finnmarksløpet.

– Det vil aldri bli aktuelt. Man ser ofte elg, og den kan være nærgående, men jeg kan ikke huske noen episoder hvor en elg har trampet gjennom et spann i Finnmarksløpet.

Hundeløpsdeltager Harald Tunheim

Harald Tunheim har svært lang fartstid i Finnmarksløpet. Han mener at det ikke er nødvendig å bevæpne seg ute i sporet.

Foto: Tarjei Abelsen / NRk

Glad det settes fokus på det

Heller ikke rennlederen i Finnmarksløpet, Rita Hallvig, kan huske at det har vært episoder med elg i løpet, men hun sier det vil bli ekstra fokus på elg og rein i forbindelse med årets løp.

En av årsakene til dette er de store snømengdene i Finnmark, som bidrar til at elgen i større grad trekker mot skuterspor og veier enn tidligere.

– Vi vet det er mange plasser der man kan møte elg langs veiene, så de som kjører handlerbiler følger med slik at det ikke skal skje ulykker. Så er det viktig at kjørerne er oppmerksomme både på elg og rein, sier Hallvig

Hun synes det var forferdelig å se videoklippet fra Tana, men setter pris på at det har blitt en diskusjon i etterkant.

Rita Hallvig

Rennleder for Finnmarksløpet, Rita Hallvig, er glad det settes fokus på elg og rein i forbindelse med årets løp.

Foto: NRK

– Jeg synes det er veldig bra at han fikk filmet det for å vise hvor ille det faktisk kan gå. Den får frem alvoret i dette, og gjør at man er obs på at ting kan skje. Ser man ferske elgspor kan man lage lyd og bråke for å gjøre elgen oppmerksom på at man er til stede.

I Finnmarksløpet har hundekjørerne med seg en signalpenn, i tilfelle de skulle bli borte på fjellet. Hallvig sier denne også kan brukes til å prøve og skremme bort elgen i et nødstilfelle.

– En del av risikoen

Harald Tunheim tror sjansen er liten for at det som skjedde med Sven Engholm i Alaska vil skje i Finnmarksløpet. Følgeskuteren og mange hundespann sørger for mye aktivitet i løypene.

– Jeg tror det er viktig å ha fokus på at løypa ikke går i de områdene hvor man vet elgen tradisjonelt beiter. Generelt er kunnskapen om elg her såpass god at det som oftest blir gjort, men det er viktig at kjørerne blir godt informert og at løypemannskapet gir beskjed der man må passe på, sier Tunheim.

– Dette er virkeligheten. Skogens konge kan bli hissig og vil forsvare sitt avkom. Man kan ikke si at man må avlive elgen fordi den gjorde det.

Forskningsprosjektet Elg i Finnmark har registrert at elgen trekker mot veier og skuterspor nå det er snørike vintre.

Det er store krefter i en elg, og når den går til angrep kan det gjøre store skader på både hunder og mennesker.

Foto: Elg i Finnmark