Psykolog ser flere unge som selvdiagnostiserer seg og behandler psykiske lidelser som bakterier

Marie (23) mener at det er lett å falle ned i et hull på sosiale medier, der du tror noe er galt. En psykolog forteller om et manglende språk blant de unge, når de snakker om følelser.

Det er en økende trend av unge gir seg selv ulike diagnoser. Flere deler også slike videoer på sosiale medier, blant annet på TikTok. NRK har illustrert noen av videoene på TikTok.

GRAFIKK: Hans Ludvig Andreassen/NRK

– Da vi diskuterte temaet var det noen som sa: diagnoser er lettere å relatere til – en får en bedre idé om hva angst er, enn å bare si nervøs, sier Marie Seberg Primdahl (23). Hun er masterstudent i psykologi i Tromsø og bruker mye tid på sosiale medier.

Primdahl spør seg om de unge, som gir seg selv diagnoser, gjør det fordi de opplever diagnoser som den eneste gyldige grunnen til å ikke få ting til.

De unge er redd for å underprestere og tror heller at det er noe galt enn at det bare er en del av livet, om de ikke får det til, sier hun.

– Det er en prestasjonskultur. Du skal få det til og du skal ha det bra. Noen tror at den eneste grunnen til at du ikke får til noe er klinisk, noe sykt.

Primdahl sier de unge kan bruke diagnoser til å beskrive en generell opplevelse, uten å gi seg selv eller andre diagnoser, for å fortelle om symptomene som de opplever.

– Hvis en skal holde en presentasjon, kan en si at en har angst for det. Eller at de har en dårlig dag og sier de er deprimert. Bruken av diagnoser skjer ofte i en overfladisk «hvordan går det»-samtale, sier hun.

Marie Seberg Primdahl.

Marie Seberg Primdahl bruker mye tid på sosiale medier. Hun kjenner seg igjen i psykologens beskrivelser av diagnose-språket.

Foto: Privat

Økende trend av selvdiagnosering

Psykolog og forfatter Line Marie Warholm sier de unge snakker om følelser og diagnoser som om det er det samme.

– Når vi snakker om hva de unge opplever bruker vi et diagnostiserende språk. Opp- og nedturer, som er naturlige reaksjoner på vanlige hendelser i et liv, snakkes om som noe sykt, sier psykologen.

Warholm mener at vi vil håndtere følelsene våre på en dårligere måte når vi tar praten om diagnoser ut av terapirommet.

– Konsekvensen kan være at de unge forholder seg til psykiske lidelser som noe som bare rammer en, som en bakterie. Du blir syk og må drepe bakterien for å bli frisk igjen, sier Warholm.

– Men de reaksjonene vi får kommer som en følge av et eller annet. Det er noe meningsbærende i følelsene og symptomene våre, sier Warholm.

Hun opplever nå at det er økende trend av unge mennesker som gir seg selv ulike diagnoser.

Psykolog Line Marie Warholm

– Å sykeliggjør normale reaksjoner gir inntrykk av at noe som er naturlig, er galt. At noe må fikses, sier Line Marie Warholm.

Foto: Astrid Waller

– Et samfunn som sykeliggjør seg selv

Warholm tror at sosiale medier bidrar til at mange unge gir seg selv diagnoser.

– Innholdet på sosiale medier er et uttrykk for et samfunn som sykeliggjør seg selv, sier Warholm.

23-åringe Primdahl ser ofte videoer av unge mennesker på sosiale medier som sier at de har en diagnose, er at de gir andre – de som ser på – diagnoser.

– Av og til lister de også opp symptomer, og sier: hvis du har disse symptomene har du angst. Eller: hvis du har disse symptomene oppfyller du kravene til å få en ADHD-diagnose.

Hun mener det er lett å bla gjennom videoer, havne i et hull der du får bekreftet at noe er galt.

– Jeg har vært i samtaler med noen som sier: jeg har sett videoer og jeg oppfyller alle kravene til å ha ADHD. Noen har fått bekreftet at de har ADHD etter slike videoer, men noen – de som ikke har fått en diagnose – bruker diagnosen som en unnskyldning til å oppføre seg på en måte som ellers ikke hadde blitt godtatt.

Wasim Zahid

– Mange fortalte at de kjente seg igjen i videoen om ADHD-symptomer hos jenter. Jeg lagde videoen fordi det var en vekker, for meg som lege, at symptomene er så ulike hos kvinner og menn, sier lege Wasim Zahid.

Foto: Anniken Eidem / NRK

Lege: – Vil fjerne tabuer, men ikke skape frykt

Lege Wasim Zahid, kjent fra NRK-programmet «Hva feiler det deg?», sier det er viktig å skape bevissthet rundt ulike tilstander. Slik er vi mer bevisst til å ta opp ulike problemer med legen eller venner og familie, om vi har et problem.

Han har publisert flere videoer på blant annet YouTube og TikTok om ulike helserelaterte tilstander.

Wasim understreker at det kun er fagpersoner som kan gi diagnoser for å kunne gi behandling eller sette i gang en utredning.

– For meg, som driver med slike folkeopplysninger på nett, er dette noe jeg har en sterk bevissthet rundt. Jeg vil skape en god balanse mellom god folkopplysning og fjerne tabuer, samtidig som jeg ikke skaper unødvendig frykt og engstelse.

Han delte i juli en video om ADHD-symptomer hos jenter på TikTok og YouTube. Videoen har nå over 600.000 visninger på TikTok.

– Kunnskap er viktig og gjør deg i stand til å ta bedre beslutninger, sier han.

Psykologen gir foreldrene skylda

Foreldre i dag strekker seg langt for barna sine og noen ganger for langt. Dagens barn og unge møter forståelse og hjelp både hjemme og på skolen, mener Warholm.

Vi våger ikke å være kjipe, og gjør kanskje oss selv – og ungdommen – en bjørnetjeneste, sier hun.

Hun mener det kan være sunt å få gjøre opprør mot de voksne og rette frustrasjon og aggresjon utover. Når vi voksne hele tiden er på tilbudssiden har ungdommene ingen andre å skylde på enn seg selv.

Resultatet kan være at de vender aggresjonen innover mot selvet i stedet slik at det får uttrykk som selvskading, depresjon, angst, spiseforstyrrelser og lignende.

– Lidelser kommer ofte av at følelser ikke er håndtert. At vi ikke klarer å forstå, differensiere og snakke om følelsene, sier Warholm.

Hvordan skal vi snakke om følelser?

– Du kan lytte til andres følelser, ta det innover deg og forsøke å forstå det, samtidig som du setter grenser og stiller krav, sier psykolog Line Marie Warholm.