Hopp til innhold

PST: Unge mennesker er attraktive mål for utenlandsk etterretning

Fremmede stater kontakter unge mennesker som i framtida kan få stor innflytelse i Norge. Det slår PST fast i sin siste trusselvurdering.

Tarjei Jensen Bech

Unge politikere som Tarjei Jensen Bech er attraktive mål for utenlandske etterretningstjenester.

Foto: Eskil Wie Furunes / NRK

I rapporten om dagens trusselsituasjon antar man at flere lands etterretningstjenester vil forsøke å rekruttere kilder og kartlegge personer og virksomheter i Norge.

Politiets sikkerhetstjeneste (PST) er ikke i tvil om at det skjer. Etaten formulerer det slik:

"De oppsøker unge mennesker som de antar vil kunne få innflytelse og informasjonstilgang på sikt. Fremmede stater bruker betydelige ressurser på slik kultivering. Etterretningsoperasjonene er planmessige, og utviklingen av potensielle kilder kan pågå over mange år."

Forsker Lars Rowe ved Fridtjof Nansens Institutt sier det er vanlig at etterretningstjenester ser etter unge talenter som de ser for seg kan få en maktposisjon i framtida.

– Det som er interessant er at PST velger å påpeke dette spesielt i denne vurderingen. Da må man gå ut fra at de har observert denne typen aktivitet, sier Rowe.

Men han synes det er vanskelig å mene noe om denne typen informasjon fra PST fordi den kommer fra et lukket miljø. Derfor mener han informasjonen også må behandles med varsomhet.

– Samtidig må vi ta PSTs advarsel på alvor, og da vil jeg jo tro at det finnes rekrutteringsforsøk i denne typen fora, sier Lars Rowe.

Lars Rowe

Forsker Lars Rowe mener at man må ta på alvor det bildet som PST kommer med, men at Russland nok ikke er mer interessert i Norge enn andre land i verden.

Følger med på hverandre

Russland er nevnt spesielt i PSTs trusselvurdering. «Det er de russiske sikkerhets- og etterretningstjenestene som vil representere de største utfordringene», skriver sikkerhetstjenesten.

– Når vi fortsetter å framheve russisk etterretningsvirksomhet som skadelig, så er det med utgangspunkt i at den sikkerhetspolitiske situasjonen er mer ustabil enn den har vært på lenge, sier sjef for Politiets sikkerhetstjeneste, Benedicte Bjørnland.

Hun sa under den årlige trusselvurderingen at Russland definerer nordområdene og Finnmark som en del av sitt bastionforsvar.

– Her har de interesse av å kartlegge og hente inn opplysninger om vårt forsvar, sier Bjørnland.

PST-sjef Benedicte Bjørnland på presserommet til Politiets sikkerhetstjeneste

Sjef for Politiets sikkerhetstjeneste (PST), Benedicte Bjørnland, sier at det sikkerhetspolitiske forholdet mellom Norge og Russland er ustabilt.

Foto: Olav Døvik / NRK

Fikk beskjed om å være bevisst på denne typen etterretning

Varaordfører i Finnmark fylkeskommune, Tarjei Jensen Bech (26), har også vært medlem av Barents ungdomsråd.

Han sier at han ikke har vært utsatt for denne typen rekruttering, men han skjønner at unge personer kan være et mål for utenlandske etterretningstjenester.

– Unge folk kan være mer utsatt for det fordi man er mer sårbar. Man er kanskje ikke like bevisst på at denne typen rekruttering kan skje, og man er nok litt mer naiv, sier Ap-politikeren.

Den unge politikeren har fått brifing om denne trusselen av administrasjon i Finnmark fylkeskommune.

– Vi har hatt samtaler om det, og vi har fått høre at vi må være bevisste på det, sier Jensen Bech.

– Må ikke bli hysterisk

Selv om Jensen Bech er klar over at denne typen etterretning forekommer, så mener han det er viktig å opprettholde et godt samarbeid med Russland.

– Det er viktig å ikke være naiv, men man skal heller ikke bli hysterisk. For vi skal fortsatt ha et godt forhold til aktører i Russland, sier Tarjei Jensen Beck.

Norsk-russisk grense

I PST sin rapport om dagens trusselvurdering så antar man at flere lands etterretningstjenester vil forsøke å rekruttere kilder og kartlegge personer og virksomheter i Norge. Bildet er fra den norsk-russiske grensen på Storskog, Sør-Varanger, Finnmark.

Foto: Jonas Karlsbakk/Barentssekretariatet

Flere nyheter fra Troms og Finnmark