PST bistår ungdomspolitikere gjennom valgkampen: – 13-åringer mottar en «mur av hets»

I uka som kommer starter skolevalgkampen for alvor i hele landet, der ungdomspolitikerne har en viktig rolle i valgkampen og den offentlige debatten.

Men å være politisk aktiv, synlig og skrive og snakke om politikk kommer med en høy pris, selv for ungdom ned i svært ung alder.

– Personer helt ned til 13 år kan oppleve å skrive et innlegg for så å få en mur av kommentarer og dritt slengt etter seg, sier Hulda Holtvedt, talsperson i Grønn Ungdom i programmet Helgemorgen søndag.

Martin Jonsterhaug, 2. nestformann i Fremskrittspartiets Ungdom (Fpu), sier de har politikere som har sett seg nødt til å forlate valgtorg på grunn av trusler på stand.

– Det er også medlemmer som har mottatt drapstrusler fordi de har ytret seg.

En økende mengde hets, press og trusler gjør at Politiets sikkerhetstjeneste (PST) nå passer ekstra på godt ungdomspolitikerne.

– Trenger å føle seg trygge

Foran høstens valg har alle ungdomspartiene fått et tilbud om bistand, sier Olav Rognlid, seksjonsleder for beskyttelse av myndighetspersoner i PST.

– Bakgrunnen er den økende mengden av hets, press og trusler vi ser, også overfor myndighetspersoner, men mest av alt overfor politikere og spesielt ungdomspolitikere.

Han sier PST har sett at de trenger å samarbeide mer med politiet for å sette nettopp ungdomspolitikerne i stand til å ha en god hverdag.

– De trenger å føle tryggehet, mer enn det de gjør i dag, sier Rognlid.

Han sier PSTs rolle er å drive trygghetsskapende rådgivning overfor ungdomspolitikerne, formidle det de kan av trusselbildet og sette dem i stand til å håndtere hverdagen sin.

– Gjør det inntrykk på deg å høre det de forteller?

– Ja. Det er veldig spesielt. Og det er akkurat dette vi har oppsummert i trusselvurderingen.

Han sier det oftest er personer som lar seg provosere av politikeres utsagn i enkeltsaker, som hetser.

– Det kan er gjerne lokalt forankret. Alt fra ulv, avgifter og innvandring til vindmøller. Det er et stort spenn og det er ikke nødvendigvis rikspolitikken som får mest hets.

Hulda Holtvedt, leder i Grønn Ungdom, sier tilnærmet alle deres medlemmer opplever hets hver gang de ytrer seg i offentligheten.

– Men det er forskjell på graden av hets. Hadde jeg hatt et annet utseende, eller et annet navn, så ville prisen for mitt politiske engasjement vært mye, mye dyrere.

Holtvedt sier yngre jenter får mer seksualisert hets og personangrep.

– Medlemmer har gitt seg

– Vi ser også veldig tydelig at personer med minoritetsbakgrunn eller utenlandsklingende navn får mye mer og grovere hets enn oss andre, sier lederen i Grønn Ungdom.

Ungdomsorganisasjonen har allerede hatt to møter med PST før valgkampen startet. I tillegg hadde de et møte i forkant av Arendalsuka, om sikkerheten der.

– Hvor unge er de som utsettes for hets?

– Det er personer helt ned til 13 år. De kan oppleve å skrive et innlegg og få en mur av kommentarer og dritt slengt etter seg. Og mye av dette er ikke nødvendigvis drapstrusler eller vold, men hets som er vanskelig å anmelde, sier Hulda Holtvedt.

– Det er et dilemma når vi skal skolere dem. Hvordan forberede dem, men samtidig unngå å skremme.

Det samme beskriver Martin Jonsterhaug (Fpu).

– Problemet er at vi har sett at medlemmer har gitt seg i politikken, fordi de ikke ønsker å stå i den hetsen de blir utsatt for. Det er dramatisk, da man går glipp av morgendagens forkjempere for demokratiet. De blir skremt bort.

– Hvilke saker utløser dette?

– Spesielt innvandring. Det blir steile fronter og ekstremt mange negative reaksjoner. Alt fra at man er umenneskelig, har et dårlig menneskesyn til at man ikke burde leve fordi landet ikke trenger slike mennesker.

PST: – Mengden hets en reell trussel mot demokratiet

Astrid Hoem, leder i Auf, sier det særlig er ytringer rundt 22. juli som får innboksen til å fylles opp.

– Det kan være hets og trusler fra at man skulle vært drept på Utøya, eller yngre medlemmer som får meldinger om at de burde vært på Utøya. Det kan også være seksualisert hets. Men mesteparten handler om 22. juli, som gjør det ekstra ubehagelig.

Hoem sier hun er glad for at også ungdomspartiene nå følges opp av PST.

Samtlige av de tre lederne er bekymret for langtidseffektene av det de nå ser av hets, sjikane og trusler.

– Spesielt for unge minoritetspersoner oppleves det som ekstra truende og belastende. Det må vi rydde opp i for at vi skal ha et mangfoldig demokrati. Det grenseoverskridende folk skriver på internett kan være farlig for demokratiet, selv om det ikke er rene trusler.

Det er den samme langtidseffekten som nå bekymrer Politiets sikkerhetstjeneste, og særlig mengden hets, press og sjikane, sier seksjonsleder for beskyttelse av myndighetspersoner Olav Rognlid.

– Hvis vi ikke har ungdomspolitikere som ønsker å være en del av rikspolitikken i fremtiden, er faren vi står overfor en høyst reell trussel mot demokratiet.