Mener soldatene krenker folks rett til å ferdes fritt ved russergrensa

Pasvikelva danner grense mellom Norge og Russland. Her kan du bli straffet om du havner for langt øst.

– Men vi vet godt hvor grensa går. Lokalbefolkningen i Pasvikdalen er ikke problemet, sier Arne Wikan (72).

Han bor ved elvebredden og har fisket hele livet i Pasvikelva.

Nå tar han et oppgjør med de vernepliktige grensesoldatene og lokalt politi etter en ubehagelig fisketur i Harefossen 1. juni. Han ble til slutt nektet å oppholde seg i området.

Wikan har fått et forelegg på 12.000 kroner. Men det handler kun om at han ikke fulgte grensevaktas ordre. Ikke ett ord antyder at han har gjort noe ulovlig før krangelen.

Etter at saken først ble omtalt i Sør-Varanger Avis, føler han at han har massiv støtte fra sambygdingene.

– Det er veldig mange som forteller at de føler seg trakassert av grensevaktene. Folk forteller at de ikke orker å ferdes på elva lenger, for de blir stoppet så mange ganger på samme tur for å legitimere seg.

Tilkalt og bortvist

Wikan forteller at han dorget i Harefossen 1. juni i år da grensevaktene ropte ham i land. Han gjengir samtalen sik:

– Å ja, hva galt har jeg gjort nå, sa jeg litt ironisk.

– Nei, du har ikke gjort noe galt, svarte de.

– Jeg har ikke krysset grensa?

– Nei.

– Er jeg mistenkt for å ha krysset grensa?

– Nei, sa de.

– Jeg hadde ikke gjort noe galt. Det ble gjentatt tre ganger

Derfor nektet han å oppgi personalia da grensevaktene ba om det.

– Jeg anså dem ikke som politi i den sammenhengen der jeg ikke hadde brutt noen lov, sier han.

Wikan mener vi ligner på stater vi ikke vil sammenligne oss med hvis 130 soldater skal gå rundt i Pasvik og kreve legitimasjon av folk som ikke har gjort noe galt.

«Likte ikke»

Wikan er oppgitt over grunnlaget soldatene oppga for å tilkalle ham.

– Soldatene kommer og sier «du er nært grensa». Visst faen er jeg nært grensa! Jeg har lov å være nært grensa. Jeg har fiskerett inntil grenselinja. Det står i reglene, sier Wikan.

Ved Harefossen er det på det smaleste 40–50 meter mellom den norske og den russiske elvebredden. Soldatene holdt fast ved at de «ikke likte» at han vær nær grensa, ifølge Wikan.

– Da tente jeg litt: «Det spiller ingen rolle hva dere liker. Når jeg er på norsk side og fisker, da har jeg lov til det, og jeg bruker min rett til det.»

Soldatene tilkalte politiet, som kom etter en drøy time. Til dem oppga Wikan personalia.

Wikan ble bortvist fra Harefossen i 24 timer. Noen begrunnelse fikk han ikke, sier han.

– Jeg skjønner ikke at politiet kan bortvise meg fra en elv der jeg ikke har gjort noe galt.

Ifølge Wikan var det politiet som ga beskjed om at han var bortvist. Han sier han etterkom pålegget deres.

I forelegget han har fått, står det derimot at pålegget kom fra grensevaktene. Han er derfor straffet for å ikke å ha fulgt ordren med en gang.

Har politimyndighet

Sølve Solheim er seksjonssjef hos politiet i Finnmark. Han sier at grensesoldatene gjør et oppdrag på vegne av politimesteren, og at de har politimyndighet.

– Grensenære områder i Sør-Varanger og Pasvikdalen er veldig godt merket. Det er skilting mange plasser, sier Solheim.

Han sier også at informasjon om dette er delt på nettet.

– Hvis grensevakten vurderer at det er fare for brudd, har de anledning til å gripe inn for å informere, for å forebygge, for å bortvise – og også for å be om personalia for å være trygg på hvem de er i kontakt med.

– Men må det ikke være mer objektive kriterier? Hvis folk ferdes lovlige inntil grenselinja, må vel grensevaktene forventes å begrunne nærmere hvorfor de tror det kan skje et lovbrudd?

– I henhold til politilovens paragraf 6, som grensevakten opererer etter, kan politiet gripe inn for å forhindre og forebygge lovbrudd, gjentar Solheim.

– Men så sier samme lov at dere skal bruke minst mulig inngripende tiltak?

– Det vil vi alltid vurdere, og det har jeg stor tiltro til at grensevaktene gjør på en veldig god måte. Vi har tilfeller hvor grensevaktene griper inn, men de aller fleste båtene som har en trygg og god ferdsel, får lov til å passere uten at grensevaktene trenger å være i kontakt med dem.

Solheim sier det er leit hvis lokalbefolkningen i Pasvik føler seg kriminalisert. Han kjenner ikke til at politiet har fått tilbakemeldinger om dette.

Han understreker alvoret i at Schengens yttergrense og grensa mot Russland går i Pasvik.

– Vi har både nasjonale og internasjonale forpliktelser som skal overholdes på en relativt nøye og streng måte. Det vil selvfølgelig kunne påvirke lokalbefolkningen i Pasvik til en viss grad.

Solheim sier at grensekrenkelser er et lite problem. Lokalbefolkningen har god kunnskap, og det er helst turister som gjør feil.

Han kommenterer temaet på generelt grunnlag, og ønsker ikke å gå inn på den konkrete saken til Arne Wikan.

Ser fram til rettssak

Arne Wikan var til avhør hos politiet sist fredag. Han angrer ikke og har ikke endret syn på noe som helst. En rettssak for å forsvare friheten til å ferdes på elva tar han gjerne.

– Jeg har en fiskerett. En av tingene som gjør at vi kan trives i Pasvik, er at vi har slike rettigheter. Men vi har også en grense, og vi vet utmerket godt hvor den grensa går.