Hopp til innhold

Bedrifter i nord provosert av klimasøksmålet

Petroleumsindustrien i nord reagerer kraftig på at miljøbevegelsen forsøker å stanse letevirksomhet i Barentshavet.

Goliatplattformen

Goliat er et av oljefeltene i drift i Barentshavet i dag. De kom i produksjon i 2016.

Foto: Jan Harald Tomassen

Det såkalte klimasøksmålet behandles nå i Høyesterett, noe som provoserer flere av dem som skaper næringsvirksomhet i nord.

– Jeg synes ikke noe om at Barentshavet brukes som brekkstang for miljøbevegelsen. Det er kun en bitte liten del av norsk olje- og gassproduksjon, sier Bengt Holmgren.

Han er daglig leder for Hammerfest Industriservice i Finnmark. De har fått jobben med å produsere rørsystemene som skal hente opp olje fra feltet Johan Castberg.

Kontrakten er verdt flere titalls millioner og sysselsetter rundt 70 ansatte.

– 50–60 av dem jobber direkte mot olje og gass. Hvis miljøbevegelsen får medhold i retten er det kroken på døra, sier Holmgren.

Bengt Holmgren, Hammerfest Industriservice

Bengt Holmgren sier Hammerfest Industriservice må legge ned hvis miljøbevegelsen vinner rettssaken.

Foto: Allan Klo / NRK

– Truer næringen vår

Han får støtte av leverandørindustriens paraplyorganisasjon i nord, Petro Arctic.

Daglig leder Kjell Giæver mener miljøbevegelsen er i overkant selektiv når det gjelder å kritisere virksomheten i Nord-Norge.

– Når man skal snakke ned olje- og gassnæringen, så er det nord som er symbolet. Det er liksom iskanten, det er nye områder og det er Lofoten og Vesterålen, selv om lite av virksomheten i Norge foregår i nord, sier Giæver, og tilføyer:

– Vi trenger hver en arbeidsplass, hver et godt samfunn i nord. Dette truer næringen vår i nord.

Snøhvit og Goliat er de eneste feltene som er i drift i Barentshavet i dag. Johan Castberg-feltet er under utbygging.

Rundt halvparten av de antatt uoppdagede ressursene på sokkelen ligger imidlertid i Barentshavet, ifølge Norsk Petroleum.

Kjell Giæver

Daglig leder i Petro Arctic, Kjell Giæver, synes det blir feil å rette pekefingeren i retning nord når det gjelder olje- og gassvirksomhet i Norge.

Foto: Jan Harald Tomassen/NRK

– Kan legge ned samfunnet

Klimasøksmålet skal behandles frem til 12. november. Høyesterett skal avgjøre om staten brøt Grunnloven da de åpnet for oljeleting i nord.

Holmgren er bekymret for konsekvensene for hele samfunnet i Hammerfest.

I Vest-Finnmark jobber 1200 personer i petroleumsnæringen. Mange av disse er ansatt i tilknytning til anlegget på Melkøya i Hammerfest.

– Hele byen blomstret da Melkøya-utbyggingen kom. Folketallet vokste, folk har fått interessante jobber og ungdommen har begynt å komme hjem. Uten olje og gass kan vi legge ned samfunnet vårt.

Klimasøksmålet kort fortalt:

Tror på seier

Det er Greenpeace og Natur og Ungdom, med Besteforeldrenes klimaaksjon og Naturvernforbundet som partshjelper, som har klaget saken inn for retten.

Tidligere har saksøkerne tapt i både tingretten og lagmannsretten.

– Dette handler om hvilken sjanse vi skal ha til å vokse opp i et levelig miljø med et ganske stabilt klima, sier leder i Natur og Ungdom, Therese Hugstmyr Woie.

10 leteområder fikk lisens i 23. konsesjonsrunde i 2016. Det er disse Greenpeace og Natur og Ungdom mener er lovstridige.

Greenpeace-leder Frode Pleym tror på seier i rettssalen.

– Vi føler oss trygge på at Høyesterett vil finne disse oljelisensene i Barentshavet grunnlovsstridige, sier han.

Therese Hugstmyr Woie i Natur og Ungdom, Frode Pleym i Greenpeace

Therese Hugstmyr Woie i Natur og Ungdom og Frode Pleym i Greenpeace mener at tildelingen av lisenser i Barentshavet er i strid med Parisavtalen.

Foto: Eivind Molde / NRK

Flere nyheter fra Troms og Finnmark