Hopp til innhold

Prøveballong om gass

Utenriksminister Jonas Gahr Støre slapp en prøveballong om gass. Den ballongen forsøker næringslivsaktører i Finnmark å punktere, mener vår kommentator.

Gassrør

Illustrasjonsfoto.

Foto: Bo Lilledal Andersen / NRK

Lars Egil Mogård

Jonas Gahr Støre åpner for å forlenge dagens norske gassrørsystem som begynner utafor Midt-Norge, slik at nye gassfunn i Barentshavet kan knyttes opp mot det europeiske markedet. Deler av gassen bør brukes i landsdelen til industriutvikling.

Dette var budskapet fra Støre til deltakerne på LOs nordområdekonferanse i Bodø. I neste uke skal Støre til Harstad på årets Petro-konferanse. Der vil han ventelig ytterligere utdype sitt forslag nærmere.

Hvorfor kommer forslaget?

Hvorfor kommer dette forslaget nå, om å bygge en gassrørledning sørover langs kysten av Nord-Norge?

Det er mange årsaker. Et svært viktig poeng er at de norske gassfeltene lengre sør på sokkelen begynner å tømmes om 10-20 år. Gassen sendes til kunder i Europa. Når dagens gassfelt tømmes, taper den norske stat milliardbeløp hvert år. Regjeringen ser nå etter nye forsyningskilder. Og gass fra Barentshavet er aktuelt som salgsvare i rør til Europa. Gass fra Snøhvit-feltet går i dag med skip til kunder i USA og Europa.

Det andre poenget som er vesentlig, gjelder utenrikspolitikk og nordområdene etter at delelinjeavtalen med Russland er klar.Det vil de nærmeste årene blir boret mye, både på norsk og russisk side i Barentshavet. Sannsynligheten for å finne gass, er også stor. Russland har fortsatt Sjtokman-feltet som hittil ikke er utbygd. Russerne har også snakket om en gassrørledning til Europa.

Gassrørledning i Europa

Her er gassrørledningene i Europa.

Foto: RNGS / Reuters

Vil unngå russisk rørledning

Støre sier at dersom det gjøres nye funn på russisk side i Barentshavet, vil man kunne legge en ny rørledning fra en gassterminal på Kolahalvøya og ned til Østersjøen.

Der er det mulig å koble seg til den store østersjøledningen ”North Stream” og dermed bli en del av det store europeiske gassnettverket.

Det ønsker neppe Norge.

Derfor ser regjeringa på muligheten å forlenge det norske rørnettet fra Nordsjøen helt opp til Barentshavet. Et slikt nytt ledningssystem blir på over 1000 kilometer, og vil koste mellom 10 og 30 milliarder kroner.

Komme før Russland

Støre legger ikke skjul på at spørsmålet om forlengelse av gassrørledning til Barentshavet slett ikke bare handler om økonomi og teknologi. Det handler også om utenrikspolitikk og næringspolitikk.

Og det gjelder å komme først i forhold til Russland. Gjøres det store gassfunn i nord, er det viktig å ha planene klare for transport av gassen.

Dersom vi bygger en slik ledning, kan det bli aktuelt å inngå et samarbeid med Russland om eksport av gass fra nord til Europa. Et slikt samarbeid vil bli svært utfordrende, og kan lett føre til maktkamper og konflikter.

Russiske gassrørledninger til Europa

Russiske gassrørledninger til Europa.

Foto: Samuel Beiley / Creative Commons

Ilandføring i Nord-Norge

Men Støre sier klart i fra at dersom det bygges en rørledning langs kysten fram til Barentshavet, er det naturlig å tenke seg å legge ”stikkledninger” inn til noen industristeder langs kysten.

På den annen side er bruk av gass svært omstridt på grunn av klimautslippene. Nå jobbes det jo aktivt med forslag til rensing. Det finnes også vyer om å utnytte de store mineralforekomstene som ligger på Nordkalotten til industriell virksomhet. større industriprosjekter som kobler malm og gass, eller der gass brukes til petrokjemi eller produksjon av hydrogen, aluminium eller silikon.

Støre understreker at Norge ikke skal ikke subsidiere utviklingen av en ny industri med billig gass. Prisingen av gassen må være basert på vanlige økonomiske prinsipper.

Omstridt

Ideen om gassrørledning fra Barentshavet og sørover langs kysten er kontroversiell. Den kolliderer med Statoils ønske om å få bygd ut dagens anlegg på Melkøya. Her kan det bli kamp om gassreservene dersom vi får en rørledning.
Ledelsen i Petro Arctic var svært negativ til gassrørplanene. Frykten er fortsatt at landsdelen skal være en råvareleverandør.

Men Støre antyder at 10 prosent av de gigantiske gassmengdene det vil kunne være snakk om fra felter i Barentshavet, burde kunne brukes i industrien i Nord-Norge. Dette er også et forslag LO har fremmet. En slik utnytting av gassen på land i landsdelen vil gi mange arbeidsplasser, og skape store ringvirkninger.

Høyttenkningen fra utenriksministeren er derfor spennende. Samtidig er dette et høyt spill om både distrikts- og utenrikspolitikk. I næringslivet er det ulike interesser. Dette kan også yppe til ny strid mellom politikere i de tre nordligste fylker. Og dersom en slik rørledning bygges, hva slags konsekvenser kan dette få å si for mulig olje- og gassletning utafor Senja, Vesterålen og Lofoten?

Det er i dag ingen åpenbare konklusjoner.

Vi kan bare si: Kjør debatt etter Støres prøveballong.

Flere nyheter fra Troms og Finnmark