Svært kostbar fylkessammenslåing i nord: – En bagatell

Opp mot hele 120 millioner kroner vil gå med før Troms og Finnmark er slått sammen til ett fylke.

Forslag til våpenskjold for Troms og Finnmark

NYTT FYLKE, NYTT VÅPEN: Det har kommet inn flere forslag til våpenskjold for Troms og Finnmark. En fagjuryen har valgt ut tre alternativer. Hvilket av dem avgjøres 28. oktober.

Foto: Mariam Eltervåg Cissé / NRK

Regjeringen har tidligere bevilget 30 millioner kroner til sammenslåingen av Troms og Finnmark. De ville ikke gi mer.

Sluttsummen blir opp mot fire ganger så mye, sier økonomisjefene i Troms og Finnmark fylker til NRK.

1, januar 2020 er det ikke lenger noen fylkesgrense mellom kommunene Kvænangen og Alta. Da er de to fylkene blitt til ett.

Troms fylke

FORSVINNER: Grensa mellom Troms og Finnmark blir borte fra 1. januar neste år.

Foto: Sara Beate Eira / NRK

– Bagateller

Det var i 2017 det ble bestemt at Troms og Finnmark skal slås sammen. Selv om sammenslåingen ikke blir billig, mener Kari Anne Opsal (Ap) kostnaden bare er en bagatell. Hun har ledet Fellesnemnda og sammenslåingsprosessen.

– Det er en bagatell i forhold til det store spørsmålet, som er om det er hensiktsmessig å slå sammen de to kjempestore fylkene, sier hun.

Kari-Anne Opsal

BAGATELLER: Kari Anne Opsal (Ap) mener prislappen på fylkessammenslåingen er en bagatell i forhold til sammenslåingen i seg selv.

Troms fylke fikk 15 millioner. Det samme gjorde Finnmark. Økonomisjef i Troms fylke, Berit Koht, sier de hele tiden har vist at disse pengene raskt ville forsvinne.

– Man regner til sammen med at det nå er direkte kostnader for minst 60 millioner, sier Koht.

– I tillegg kommer de indirekte kostnadene, som ikke er synlig. For eksempel at økonomisjefene bruker veldig mye tid på dette, og det samme med omtrent 400 andre ansatte i sentraladministrasjonen. Jeg vil tro vi blir å ligge mellom 100 og 120 millioner, sier hun.

– Nytt fokus

Nå hentes pengene fortløpende fra andre steder, for å stable én organisasjon som skal røre på seg fra neste år. I Troms er det hentet fra sparepengene. I Finnmark er det gjort det samme.

– I tillegg må de ansatte løpe fortere, sier økonomi- og analysesjef i Finnmark fylkeskommune, Ole Stian Søyseth.

– Det er en prioritering av de ansattes tid. En av de største kostnadene er de ansattes lønnskostnader, og tiden de bruker. Der er fokuset deres blitt dreid fra å utvikle Troms og Finnmark hver for seg, til å utvikle den nye fylkeskommunen.

Kari Anne Opsal, som onsdag formelt ga fra seg lederjobben i Fellesnemnda til Ulf Trygve Ballo, sier hun lenge har vært bekymret for de ansatte, når både tid og penger renner ut.

– Det var lenge stor usikkerhet. Blir dette, eller blir det ikke? Det er en ekstra stressfaktor. I tillegg til alt arbeidet som må gjøres når de skal slå sammen to store organisasjoner og 3000 ansatte. Alt må samordnes.

LES OGSÅ: