Positiv til klimaendringene: – Jeg lever ikke av å gå på ski, jeg lever av å produsere mat

– Vi ser allerede i dag at snøsesongen er kort. Du kan jo ikke gå på ski rundt juletider, og det er jo negativt. Men jeg lever ikke av å gå på ski, jeg lever av å produsere mat, sier bonde Jørn Suhr i Alta.

Tirsdag la Miljødirektoratet fram en ny rapport som tar for seg hvordan klimaendringene i verden vil slå ut i Norge. Rapporten tar for seg temperatur, vind, nedbør og havnivå, men den største trusselen er store nedbørsmengder og flom.

Finnmark slipper unna de store flomfarene, men kan oppleve å få en økning på hele seks grader i årsmiddeltemperatur – høyest i landet.

Positive konsekvenser

For bonde Jørn Suhr i Finnmark er klimaendringene positive.

– Vi har tidligere hatt mye mer tørke på forsommeren. Da har vi ikke klart å få ordentlig spiring på årskornet. Vi sår, men enga kommer ikke ordentlig i gang. Vi får ikke utnyttet verken husdyrsgjødselen eller kunstgjødselen ordentlig, sier Suhr.

– Men vi har sett de siste 15 årene at det har endret seg, og det synes jeg er positivt. For vi skal jo produsere mat i Norge. Vi har lengre sommer og kortere vinter, og vi lever jo av jorda når den ikke er frossen. Jeg ser lyst på fremtiden, fortsetter han.

Lengre høstsesong

Bondelagsleder Grete Liv Olaussen i Finnmark bekrefter de gode tendensene for landets nordligste bønder.

– Vi har merket endret vekstsesong de siste årene. Det går på at høsten strekker seg lengre, og det har vært slik i flere år på rad nå. Det må man tilskrive klimaendringene, sier Olaussen.

Lengre høstsesong har ført til at bøndene kan slå gresset to ganger, og ikke bare én gang som tidligere.

– Det som før var regler og sannheten for når vi skulle gjødsle og høste, det stemmer ikke lenger. Det er ikke de samme reglene som for ti år siden, sier Olaussen.

– Da blir det mer fôr, og vi kan fôre flere dyr. Det får økonomiske konsekvenser, og gir grunnlag for å produsere mer melk og kjøtt i Finnmark, fortsetter hun.

Vil ha økt matproduksjon

Selv om klimaendringene slår positivt ut for finnmarksbøndene, er bondelagslederen i fylket bekymret for de globale konsekvensene.

– Store deler av matjorda i sentrale deler av verden går ut av produksjon, slik at det blir mindre jord å produsere mat på til en stadig økende verdensbefolkning, påpeker hun.

Olaussen mener derfor at Norge må ta et større ansvar, og utfordrer politikerne til å ta grep slik at det blir økt jordbruk – også i Nord-Norge.

– Det må satses og stimuleres til økt matproduksjon, og man må få opp rekruttering og fornying, sier Olaussen, og etterlyser mer penger til forskning på arktisk landbruk i endring.