Hopp til innhold

Politipsykolog: Slik takler hjernen å komme til et åsted

Ei mor tok med seg barna ut i vannet, og kun ett av barna overlevde. Politipsykologen forteller hvordan politiet jobber med hendelser som biter seg fast.

Barnevogna på Fagereng

DEN FORLATTE BARNEVOGNA: Tragedien på Fagereng ble oppdaget da noen fulgte sporene fra ei forlatt barnevogn på gangstien som ledet ned i fjæra.

Foto: Jonas Høylo Fundingsrud

– Hjernen vil aldri kunne være helt forberedt på å møte hendelser som på Fagereng, sier psykologspesialist Kai Krogh.

Saken han snakker om skjedde i Fagereng i Tromsø i desember. En mor tok med seg sine tre barn ut i vannet. Kun et av barna overlevde.

I forrige uke fortalte politibetjenten som hentet tre av dem opp av vannet om hendelsen, i podkasten til Politiets Fellesforbund «i varetekt».

I intervjuet fortalte politibetjenten om viktigheten med oppfølging i etterkant av slike hendelser.

Kai Krogh er en av dem som hjelper politiet i oppfølginga av dramatiske hendelser. Han har deltatt i etterarbeidet av Fagereng-saken, sammen med politiet.

Krogh har også jobbet som politipsykolog i både Norge og USA, og mener Norge ligger langt foran USA i å forstå at det befinner seg et menneske bak uniformen som kan bli berørt av oppdrag.

– Ledelsen i politiet er svært obs på dette.

Hagearbeid

kai Krogh

Kai Krogh mener politiet er bevisst på mennesket bak uniformen.

Foto: privat

Men hvordan reagerer egentlig mennesket bak uniformen, både på å komme til et åsted og i ettertid?

Krogh sier alle reagerer ulikt, og noen får ikke reaksjoner i etterkant.

Det som ofte kjennetegner personer som kommer til et åsted er at hjernen må jobbe for å finne mestringsstrategier for å takle det.

Politibetjenter har for eksempel mye de kan falle tilbake på, slik som opplæring og trening.

– De kan koble inn sin faglige autopilot, uten å konsultere seg selv om hva som skjer med en selv, sier han.

En av mestringsstrategiene er å sette sine egne reaksjoner litt til side og kanskje til og med distrahere seg selv.

– I faglitteraturen blir det fortalt om at folk som driver med gjenopplivning begynner å tenke på andre ting, slik som hagearbeid. Det ville vært vanskeligere å få gjort jobben om man er for emosjonelt til stede i scenariet, sier Krogh.

Romantisk film og Mozart

Og hvordan reagerer mennesket bak uniformen i etterkant av potensielt traumatiske hendelser?

Krogh forteller at man kan man få en skjerpet hukommelse om enkelte hendelser fra stedet. Han sier man kan huske både for godt, for mye og for lite fra et åsted.

– Visse ting med hendelsen biter seg fast. Gjerne lyd- og synsinntrykk. Og så er det andre deler som vi filtrerer ut, sier han.

Krogh forteller at når man er på et åsted og skal gjør en jobb, kan man snevre seg inn og lage et tunnelsyn på akkurat det man skal gjøre, og filtrere bort andre aspekter ved åstedet slik at vi ikke tar inn for mange inntrykk.

Men etter man har vært på åstedet, vil hjernen prøve å integrere inntrykkene.

– Dette er så sterke inntrykk. Det kan se ut til at man er spesielt sensitive de første seks timene. Hjernen søker å ta inn og lagre det som har skjedd, sier Krogh.

Han sier at film og musikk kan hjelpe når man kommer hjem.

– Vi kan da distrahere hjernen med andre inntrykk. Har man hatt sterke synsinntrykk kan man skru på PC-en og se en romantisk film. Har det vært sterke hørselsinntrykk kan man lytte til nydelig romantisk musikk.

Dermed blokkerer man de negative inntrykkene fra å bli for godt integrert i den første og mest sensitive fasen etter hendelsen.

– Det betyr ikke at hjernen ikke fortsetter å bearbeide inntrykkene. Det kan den gjøre i lang tid etterpå ved blant annet mareritt og flashbacks. Men de seks første timene ser ut til å være en spesielt sensitiv periode som vi kan bruke for å blokkere traumeinntrykk, sier Krogh.

Krogh sier vi mennesker er utstyrt med en iboende kraft som søker å få oss i emosjonell likevekt.

– Det foregår en kontinuerlig bearbeidingsprosess av det man har opplevd. Over tid går denne prosessen ut på å gjenvinne likevekten. Det er ikke slik at tiden leger alle sår, men tiden er en bra faktor å ta i bruk.

– Vi er på mange måter utrustet for å mestre. Vi takler mye, og vi takler kanskje mer enn vi er klar over.

Fagereng-dødsfallene

Fagerengtragedien ført til sjokk og sorg blant Tromsøs innbyggere.

Foto: Hans Ludvig Andreassen / NRK

Politiets arbeid

Etter dramatiske hendelser gjør først politiet sin egen såkalte debrif.

– De samler seg i grupper slik at de får fordelt tanker og inntrykk og satt sammen de forskjellige delene den enkelte har vært med på til et større helhetsbilde. Når man går hjem vet man at man har vært med på å gi et bidrag i en større helhet, sier Krogh.

Dagen etter kommer det en oppfølging der for eksempel en psykolog kommer inn. Så kan det skje flere samtaler. Både gruppesamtaler og enkeltsamtaler.

– Min forståelse og erfaring er at dersom det skulle dukke opp behov for videre samtaler og bearbeiding hos den enkelte tjenesteperson så blir det fanget opp, sier Krogh.

MER OM FAGERENGTRAGEDIEN:

Flere nyheter fra Troms og Finnmark