«Ja til helsehjelp. Nei til legalisering», skrev Finnmarks politimester Ellen Katrine Hætta på Twitter sist lørdag.
Nå får hun på pukkelen for å forvrenge innholdet i rusreformen. Den går nemlig ikke ut på å legalisere narkotika.
Politimannen Bård Dyrdal og advokaten Dagfinn Hessen Paust var blant mange som tok politimesteren i skole. Begge mener at Hætta – som er jurist – egentlig vet bedre.
– Hun kaller det for legalisering og sier at det er et frislipp som nå skjer. Det vet hun er direkte feil, sier Dyrdal til NRK.
– Hvis politiet har mistanke om at noen er i besittelse av narkotika, får vi mye større muligheter etter rusreformen til å visitere dem enn vi hadde tidligere, sier Dyrdal.
– Du blir stanset på gata, du blir visitert, du blir fratatt det rusmiddelet du måtte ha. Det finnes ikke en butikk du får kjøpt dette lovlig, så alle vet at det er ulovlig.
Må møte hos konsulent
Da politimesteren fikk kritikk for å blande avkriminalisering og legalisering, svarte hun:
«Penere ord, ja. Hva er den egentlige forskjellen?»
Dyrdal understreker at ulovlig rusbruk ifølge reformen skal følges opp.
– Man vil bli pålagt oppmøte hos en rusmiddelkonsulent. Møter man ikke der, får man minimum 2400 kroner i gebyr. Det er ganske mye penger for dem dette gjelder, sier han.
Gebyret framgår av regjeringens forslag til lovendring, som ble lagt fram sist fredag.
– Jeg kan ikke se at dette ligner på noen frislipp i det hele tatt, og det vet Hætta.
Dyrdal er leder av LEAP Scandinavia, en organisasjon av politifolk og andre fra justissektoren som ønsker å motvirke rusmisbruk ved omsorg, ikke kriminalisering.
Det er uheldig hvis noen tar politimesteren på ordet og tror at det heretter blir fritt fram for å bruke narkotika, mener politimannen Bård Dyrdal.
Foto: Per Øyvind Fange / NRKDagfinn Hessen Paust er fagansvarlig i foreningen Tryggere Ruspolitikk.
Han sier utspillet fra Hætta føyer seg inn i en lang rekke av lignende utsagn fra politifolk som er skeptiske til rusreformen. De gir inntrykk av at narkotika skal legaliseres, og at dette er farlig fordi det sender et galt signal til ungdom.
– Jeg synes det er ganske spesielt at de selv hele tiden hevder offentlig at det ikke er noen forskjell mellom avkriminalisering og legalisering i praksis. Det er de som skaper denne forvirringen, sier Paust.
– Det er veldig uheldig hvis ungdommers rusmiddelbruk øker som følge av slik feilinformasjon.
Åpenbar forskjell
Både Paust og Dyrdal avviser at det vil være vanskelig for folk å forstå forskjellen på avkriminalisering og legalisering. De viser til røyking på utesteder, som er ulovlig, men ikke straffbart.
– Der kan røykerne bortvises. Det er ingen hjemmel for å straffe dem, men alle vet at det er forbudt å røyke inne på et utested, sier Paust.
Narkotikabrukere vil bli møtt med langt hardere sanksjoner enn røykerne, ved at de blir fratatt stoffet og må møte til samtale.
– Det er ingen som kommer til å oppleve det som en legalisering. Da synes jeg det er tendensiøst at en politimester – og mange i politiet før henne – går ut og sier at det ikke er noen forskjell, sier Paust.
– Det er uansvarlig, og jeg mener det er uærlig.
Tvitringen i januar var ikke første gang Paust og hans meningsfeller gikk ut mot Ellen Katrine Hætta. For ett år siden fikk politimesteren kritikk for å snu saken om straff på hodet: Det er straff som må begrunnes, ikke at man lar være å straffe, påpekte flere.
Straff skader
Paust mener internasjonal forskning er tydelig på at straff skader rusbrukerne, uten å løse noe problem.
– Konsensusen er at det ikke er noen klar sammenheng mellom oppmykning eller innstramming i lovverket og forekomsten av bruk. Selv ved avkriminalisering, som er gjort en rekke steder, ser man ikke en trend for økning. Det er ganske betryggende, sier Paust.
Politiet må å ta inn over seg at noe av det de har gjort på dette narkotikafeltet i alle år, kan ha vært helt galt, mener Dagfinn Hessen Paust.
Det finnes enkeltstudier som viser økt bruk etter en liberalisering, men også det stikk motsatte.
For Paust er det avgjørende at kriminalisering fører til dårligere psykisk helse for rusmiddelbrukerne.
Dessuten blir folk redde for å søke hjelp hvis de samtidig kan bli avslørt som narkotikabrukere.
– Vi vet det er mange som ikke tør ringe ambulanse ved overdoser eller psykose knyttet til rus. Det er en mulighet for at politiet kan bistå ambulansen, og da kan man bli anmeldt.
– Det er folk som ikke tør å anmelde krenkelser til politiet fordi de ikke ønsker å om fortelle om omstendighetene rundt et lovbrudd når de selv drev straffbar rusmiddelbruk.
Farlig frykt
Det er mange eksempler på at frykten for straff gjør at brukerne setter seg selv i farlige situasjoner, sier Paust.
Ved tre ulike tilfeller har tenåringsjenter dødd fordi de har svelget ecstasy i panikk når politiet nærmet seg. Andre bytter til farligere stoffer fordi de er pålagt å avlegge urinprøver som vil avsløre hasj.
Foreningen Tryggere Ruspolitikk har samlet eksempler på dette på nettsiden straffskader.no.
Politimester Ellen Katrine Hætta sier via sin informasjonsavdeling at hun ikke vil kommentere kritikken.
Avisa iFinnmark har forelagt henne deler av kritikken. Til dem sier hun at hun blir tillagt meninger hun ikke har.
