Her vil kraftselskapene sette opp vindmøller, men Rikke (23) sier klart nei

– Jeg er imot vindkraft, fordi jeg vil bevare den fine naturen vi har her i Kvænangen.

Det sier butikkmedarbeider i tettstedet Sørstraumen i Nord-Troms, Rikke Olsen Gunnes (23).

Hun presiserer at selv om hun ikke ønsker vindkraft i egen kommune, er hun positiv til grønn energi.

NRK besøkte kommunene Kvænangen og Nordreisa i Nord-Troms samme dag som statsminister Jonas Gahr Støre kunngjorde regjeringens plan om å i 2030 elektrifisere gassanlegget på Melkøya.

– Jeg er skeptisk til vindkraft. I hvert fall når det skal bidra til å elektrifisere Melkøya, sier Even Sundbakken i kommunesenteret Storslett i Nordreisa.

Det er i Kvænangen motstanden mot vindkraft virker å være sterkest blant politikerne. Det er også her kraftselskapene Troms kraft og Ymber i sommer konkluderte med at det egner seg best å sette opp vindturbiner.

– Miljøkonsekvensene er for store. Områdene som blir tatt opp er for store, sier Geir Morten Olsen, Høyres ordførerkandidat.

Døra på gløtt

Men i Nordreisa, der kraftselskapene ennå ikke har kommet til en konklusjon, er motstanden mindre. Kun Høyre har kommet til et standpunkt om at de er for vindkraft, men ordfører Hilde Anita Nyvoll fra Arbeiderpartiet har satt døra på gløtt.

– Landsdelen trenger mer kraft, og Nordreisa er en av Norges største kommuner i areal. Med det bakteppet må vi også se om vi kan bruke noe av våre arealer til vindkraft, sier hun.

– Vi kan ikke alle kjøre elbil og bidra til det grønne skiftet, men be nabokommunene ta vindturbinene, sier Nyvoll.

– Folk er bekymret

Innbyggerne i Nord-Norge har så langt vært skånet for de skyhøye strømregningene folk lenger sør i landet har måttet leve med. Men med et gigantisk elektrifiseringsprosjekt på trappene i nord, er frykten der for at disse tidene vil få en brå slutt.

– Folk er veldig frustrert og kanskje litt bekymret for at de har valgt å elektrifisere Melkøya når vi har kraftunderskudd allerede, sier Wera Eilertsen-Wassnes, Arbeiderpartiets ordførerkandidat i Kvænangen.

Hun tror ikke det er realistisk å på noen få år øke kraftproduksjonen så mye som det trengs før Melkøya etter planen skal elektrifiseres i 2030. Hun får langt på vei støtte fra Hanne Wiesener, ordførerkandidat for Kvænangen bygdeliste.

Men vindmøller, i alle fall på det stedet i kommunen kraftselskapene vil ha dem, sier de likevel begge nei til.

– Jeg sier ja til vindkraft. Jeg sier kanskje ja til vindkraft i Kvænangen. Men sier jeg ja til vindkraft i Kvænangsbotn? Nei, sier Wiesener bestemt.

Området er nemlig et populært friluftsområde. I tillegg holder reindrifta til der.

Høyre: – Store inntekter

Reindrifta er også til stede i Reisadalen, men Hverken Silje Annette Karimi eller Ann Johansen, som er på handletur på Storslett, mener dét bør stanse utbygging av vindkraft.

– Jeg er for vindkraft, fordi det er et fint alternativ til andre strømkilder, sier Karimi.

– Det er bra at det prøves andre alternativer til kraft. Det gjør ingen ting. Det hadde vært kjempefint om det kom, sier Johansen.

Høyres ordførerkandidat i Nordreisa, Karl-Gunnar Skjønsfjell, er en sterk forkjemper for vindkraft. Han mener kommunen trenger penger for å få realisert sårt tiltrengte prosjekter. Penger som kan hentes fra vindkraft.

– Det vil generere store inntekter til kommunen, sier Skjønsfjell.

– Er det penger eller det grønne skiftet som er motivasjonen?

– Min motivasjon er at Nordreisa skal bli et enda bedre sted å bo, sier Skjønsfjell.

Senterpartiet i Nordreisa er mer avventende til vindkraft.

– Vi må vite sikkert hva vi får igjen for det. Og så må det avklares overfor dem som har rettigheter, slik som reindrifta, sier ordførerkandidat Olaug Bergset.

– Men hvis vindkraft blir en nasjonal strategi for å møte klimakrisen som vi alle ser veldig tydelig, så kan vi ikke avvise det tvert, sier hun.