Fikk 100 kroner i timen: Nå vil politikerne at flere gjør som Szymon

– Saken er hårreisende, og dessverre noe vi ser ofte i norsk arbeidsliv.

Det sier stortingspolitiker Torbjørn Vereide (Ap) etter at polske Szymon hevder han ble sagt opp på dagen da han krevde arbeidskontrakt.

– Når vi ser folk møte veggen i norsk arbeidsliv på den måten som Szymon gjør, er dette noe som må ryddes opp i, sier Vereide.

Regjeringen har fått kritikk fra flere hold når de har uttalt seg om tilstanden i det norske arbeidslivet.

– Det er en nok av folk i Høyre som påpeker at ni av ti har det bra i norsk arbeidsliv, og at det derfor er svartmaling å si at vi trenger en storrengjøring i arbeidslivspolitikken, sier Vereide.

– Men om vi trekker paralleller til mobbing i skolen, hadde vi ikke godtatt at én av ti elever ble mobbet. Folk som sier ifra om opplevelser på arbeidsplassen, fortjener mer enn noen borgerlige skuldertrekk.

Vereide sier at regjeringen allerede har tatt grep for å få bukt med sosial dumping, og at de jobber med flere tiltak.

Han peker på regjeringen allerede har styrket Arbeidstilsynet, og at de nå foreslår å gi ytterligere 20 millioner kroner.

I tillegg viser han til gjeninnføring av kollektiv søksmålsrett og strengere regler for midlertidige ansettelser.

Vil ha strengere straff

Dagfinn Henrik Olsen er stortingsrepresentant for Frp og medlem av arbeids- og sosialkomiteen.

Han berømmer Szymon som turte å si ifra om det han opplevde.

– Jeg synes det er bra at denne unge mannen tør å stå frem. Det er nettopp slike vi trenger flere av for å stoppe slike aktører, sier Olsen.

Han er også positiv til å gi mer ressurser til Arbeidstilsynet, men mener det ikke er nok for å få bukt med sosial dumping.

– Man trenger også reaksjonsformer som gjør at man kan slå ned på slik aktivitet. Da må gebyrene være så store at man rett og slett går i minus på å leie inn billig arbeidskraft, sier Olsen.

– I tillegg må man vurdere å sette slike bedrifter på sidelinjen og si at de rett og slett ikke får lov å drive videre.

– Flere mener at vi går for langt

Regjeringen tror strengere regler for midlertidige ansettelser og innleid arbeidskraft kan være med på å redusere arbeidslivskriminalitet og sosial dumping.

Det er imidlertid opposisjonspartiene skeptisk til.

– Det vil gjøre terskelen høyere for å komme seg inn på arbeidsmarkedet for mange. Vi må ikke glemme at mange unge mennesker kombinerer deltidsjobb med for eksempel studier, sier stortingsrepresentant for Høyre, Erlend Svardal Bøe.

Han er enig med Frp i at det trengs klare sanksjoner og strenge straffer for dem som begår arbeidslivskriminalitet.

– Det er også viktig å senke terskelen for å si ifra, slik at arbeidstakere har en lettere vei til å varsle og gi beskjed, slik som i saken med Szymon.

Svardal Bøe trekker frem a-krimsentrene, som ble opprettet da Høyre satt i regjering. Han mener det er viktig å styrke disse ordningene.

– Det er viktig med et tett og godt samarbeid mellom offentlige aktører. I tillegg må vi ha strengere regler for offentlige innkjøp og bedre informasjonsdeling.

Gjeninnfører skrotet ordning

Verken Høyre eller Frp tror gjeninnføring av kollektiv søksmålsrett er riktig vei å gå.

Ordningen sikrer at fagforeninger kan ta initiativ til søksmål og rettsprosesser på vegne av arbeidstakere.

– Det gjør at arbeidstakere kan bli dratt inn i et søksmål som de overhodet ikke har noe interesse av å være med på. Det har med folks rettssikkerhet å gjøre, og derfor ønsker vi ikke å være med på det, sier Olsen.

Kollektiv søksmålsrett ble skrotet av Solberg-regjeringen i 2015, men har nå fått flertall på Stortinget.

– Selv om det er mange borgerlige politikere som synes det er unødvendig å ha det på plass, tror jeg at det er mange ganske tydelige eksempler på at det er behov for å ha folk i ryggen hvis du opplever ulovlige forhold på arbeidsplassen, sier Vereide.