– I dag planlegger vi fra budsjettår til budsjettår. Det blir vanskelig å få til god planlegging når man må planlegge fra hånd til munn, sier politimester i Finnmark politidistrikt, Ellen Katrine Hætta.
Fire arbeidstakerorganisasjoner i politiet beskriver en tilværelse der de savner et tydelig mandat på hva hvilken rolle de skal ha i fremtidens samfunn.
I et felles opprop ber de myndighetene om å lytte.
– Politiet styres i altfor stor grad av politiske innfall, sier forbundsleder Einar Kaldhol i Parat politiet.
– Politirollen har endret seg vesentlig siden 1976. Det samme har Norge og samfunnet, sier Einar Kaldhol, forbundsleder i arbeidstakerorganisasjonen Parat politiet.
Foto: Ned Alley– Overkjørt
Utspillet kommer en drøy måned etter at politiets fellesforbund hevdet de følte seg overkjørt av myndighetene. Bakgrunnen var regjeringens avgjørelse om å åpne ti nye politikontor fra og med 1. januar 2024.
Offentliggjøringen kom midt under valgkampen. Responsen lot ikke vente på seg.
– Det er på kanten til arrogant! Når de har fått så tydelig politifaglige råd om at dette trenger vi ikke, så overkjører de oss likevel på det, sa leder Unn Alma Skatvold i Politiets Fellesforbund til NTB.
Arbeidstakerorganisasjonen Parat tror usikkerheten rundt politiets fremtid kan bidra til at det ikke lengre er så attraktiv med politiet som arbeidsplass.
Foto: Åge Algerøy / NRKOpprop
Fire arbeidstakerorganisasjoner går nå ut med et opprop der de ber justis- og beredskapsministeren om dette:
1: Det oppnevnes et nytt politirolleutvalg hvor målet er bred politisk forankring av hva politiets rolle er, og skal være framover, hvilke oppgaver politiet skal utføre og eventuelt fritas for.
2: Det innføres flerårige planer for politiet, basert på politidirektørens faglige råd, og med risikovurdert ambisjonsnivå.
Nesten 50 år siden sist
Politirolleutvalget ble sist utnevnt i 1976, og utvalget la fram sine utredninger for 42 år siden.
– Politirollen har endret seg vesentlig siden 1976. Det samme har Norge og samfunnet, sier Kaldhol.
Han får støtte av Hætta.
– Det er på tide med et nytt utvalg. Den nye sikkerhetspolitiske situasjonen gir helt andre krav for tjenestene i forhold til det vi hittil har hatt. Det er helt på sin plass med større forutsigbarhet, mener hun.
Svak planlegging
Både Hætta og Kaldhol uttrykker stor frustrasjon over mangelen på langsiktig planlegging.
– Det som er spesielt krevende, er at budsjettet ikke er klart før i mars-april, altså tilgjengelig i distriktene der pengene skal brukes. Da er altså en fjerdedel av året allerede gått før kontorene kan begynne å disponere pengene, forklarer Kaldhol.
Det er spesielt i ansettelsesprosesser at svakhetene kommer til overflaten, forteller forbundslederen.
– Alle som har vært i en ansettelsesprosess, vet at den slags ikke er gjort på en uke om det skal gjøres skikkelig, sier Kaldhol.
Og fortsetter:
– La oss si at vi får penger som skal benyttes til å jobbe med satsing på et gitt område. Da har vi kanskje et halvt år på oss. Og når vi da får vite om dette i juni, er vi gjerne kommet til august, september før vi har fått ansatt folk, understreker han.
Krevende
Kaldhol beskriver tilbakemeldinger fra forbundsmedlemmer med opplæringsansvar:
– De melder at det er utrolig krevende og uforutsigbart å lære opp folk. Så vet man at om noen måneder er de sluttet eller gått videre til andre. Dette gjør noe med hvor attraktivt politiet er som arbeidsplass. Vårt motto er hele, faste stillinger, sier han.
Politimesteren i Finnmark mener uforutsigbarheten i budsjettene er en utfordring. – Dette handler om forutsigbarhet i forhold til hva politiet skal gjøre om 2–3 år, sier Ellen Katrine Hætta.
Foto: Allan Klo / NRKSikkerhetspolitikk
I år har både Forsvarskommisjonen og Totalberedskapskommisjonen lagt fram rapporter som peker på, og beskriver en ny sikkerhetspolitisk situasjon for Norge. Ellen Katrine Hætta understreker at politiet ikke bør bli hengende etter.
– Dette handler om forutsigbarhet i forhold til hva politiet skal gjøre om 2–3 år. Det gjør at vi kan utvikle oss i takt med kriminaliteten, og vi kan forebygge på en helt annen måte, sier hun.
Justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl (Sp) ønsker ikke å svare direkte på kritikken fra de fire arbeidstakerorganisasjonene.
– Jeg mottok brevet ifra de fire organisasjonene i går, dette vil jeg vurdere nærmere i samråd med blant annet politiledelsen og fagforeningene, skriver hun i en e-post til NRK.
Mehl påpeker at regjeringen allerede har satt i gang et arbeid for å kartlegge flere utfordringer innenfor kriminalitet.
Justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl (Sp).
Foto: Bjarte Johannesen / NRKStortingsmelding
– Blant annet en stortingsmelding mot økonomisk kriminalitet, en opptrappingsplan mot vold og overgrep mot barn og vold i nære relasjoner og et etterforskningsløft, skriver hun.
– I tillegg har vi allerede fått evaluering av politireformen, gjennomgang av Politidirektoratets rolle, politiets rolleforståelse, 25. juni-evalueringen, maktmiddelutvalget, og totalberedskapskommisjonen som for tiden behandles både i departementet og hos politiet selv, slår Mehl fast.
