Politidirektøren: – Alvorlig psykisk sykdom kan ikke alene begrunne bevæpning av norsk politi

– Det ville jo være spesielt hvis alvorlig psykisk sykdom i seg selv, og enkeltindivider som måtte utgjøre en trussel, skal begrunne bevæpning av norsk politi, sier politidirektør Benedicte Bjørnland.

Etter drapene på Kongsberg og knivangrepet på Bislett i Oslo tar flere til orde for fast bevæpning av politiet.

Felles for begge disse sakene er at gjerningspersonene hadde alvorlig psykisk sykdom.

Men Bjørnland viser til at det bare er et fåtall personer med psykisk sykdom som er farlige. Hun mener man heller burde se på loven knyttet til psykisk helse.

– Kan man gjøre noe der for å hindre at enkeltindivider beveger seg ute i samfunnet, i stedet for at svaret umiddelbart blir at norsk politi bør bevæpnes, sier Bjørnland.

Politidirektøren mener det er andre forhold som må med i vurderingen om bevæpning.

– Det vi beskriver i inneværende års trusselvurdering knyttet til fare for voldelig eskalering i de tyngre kriminelle miljøene og nettverkene, er vel så relevante, sier Bjørnland.

• Åtte skytinger på to måneder: – Vi kan ikke tillate at kriminelle setter uskyldige i fare

Fagforeningen for polititjenestemenn, Politiets Fellesforbund har ønsket generell bevæpning av politiet helt siden 2012.

– Det er behov i de ytterst få skarpe tilfellene. Det står ikke om minutter, men sekunder. Da er den klare tilbakemeldingen at det er et behov, både for å berge befolkningen, men også når det kommer til selvforsvar, sier leder i Politiets Fellesforbund, Sigve Bolstad.

Bolstad argumenterer også med at bevæpning må begrunnes i terrortrussel og alvorlig kriminalitet.

Justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl (Sp) har nå tatt initiativ til å vurdere politiets maktmidler.

• Hver femte politiskyting ender med drap