Hopp til innhold

Polhavet – et hav uten fiskeri

Det er usannsynlig at den smeltende isen i Arktis vil føre til store endringer i fiskemønsteret i nord.

Ikke polfsike

Havforskningsinstituttet mener at torsk og hyse har nådd sin nordligste utbredelse.

Det skriver Havforskningsinstituttet på sine nettsider. De mener at torsk og hyse har nådd sin nordligste utbredelse, mens uer, lodde og sild kan vandre inn i Polhavet for å beite fordi de er arter som svømmer fritt i vannsøylen. De mener det neppe blir noe kommersielt fiske i det sentrale Polhavet på mange, mange år.

Dypet bestemmer utbredelsen

Polhavet er et dypt havområde, på samme måte som Norskehavet. Arter som torsk og hyse er knyttet til grunne sokkelområder som Barentshavet og Nordsjøen. De er ikke i Norskehavet, selv om det er nok mat og gode temperaturforhold der. Derfor vil disse artene heller ikke spre seg lenger nord enn kontinentalskåningen nord for Barentshavet.


Havforskningsinstitutten mener derfor at verdensrekorden i nordlig utbredelse av torsk og hyse fra høsten 2012 trolig kan bli stående. Den eneste veien disse artene kan spre seg er østover, men dette er under forutsetning av at de rette temperatur- og matforhold er til stede.


Fiskerne varsler strenge krav til politikerne

Fiskens vandringsmønstre er nedarvet gjennom mange generasjoner og endres ikke så lett.

Foto: Arild Moe

Temperatur og mattilbud

Havforskningsinstituttet skriver at de fleste arter foretrekker å oppholde seg i vannmasser med temperaturer nær null grader i kortere perioder, og noen arktiske arter som polartorsk til og med ned mot frysepunktet på -1.8°C, så foretrekker de fleste artene vannmasser med temperaturer over frysepunktet.

I Polhavet har atlanterhavsvannet som strømmer inn langs vestkysten av Spitsbergen og videre østover i Polhavet egnet temperatur. En del av dette varme vannet strømmer inn i Barentshavet langs bunnen og varmer opp dypvannet i det nordlige Barentshavet, slik at torsk og hyse kan være i disse områdene. Samtidig er det viktig at det er mat til stede. Det være seg plankton eller fisk, slik som lodde.


Lodde er for øvrig den pelagiske arten med størst potensial til å vandre inn i Polhavet for å beite. Likevel viser utbredelsen de siste årene at også denne arten ser ut til å stoppe ved kontinentalsokkelen mot Polhavet, selv når isen har trukket seg nordover.


Fiskenes vandringsmønstre, som at torsken vandrer til Lofoten og lodda til Finnmark for å gyte, er nedarvet gjennom mange generasjoner og er styrt av strømsystemene, som sørger for at larvene driver fra gytefeltene til gunstige oppvekstområder.

Slikt endres ikke over natten. Særlig hos fisk som lodde skal det mye til for at gytingen skal flyttes til nye områder, fordi den gyter sine egg på bunnen og er avhengig av gyteplasser med høvelig substrat (singel og grus) og sterk strøm, skriver Havforskningsinstituttet.

Nalan Koc

Forskningsleder Nalân Koç kan konstatere at det er stadig mindre is i Arktis. Her fra en tidligere tur til Svalbard for å gjøre undersøkelser.

Foto: Sylvi Inez Liljegren / NRK

Lønnsomt fiskeri?


Gitt at det likevel blir kommersielle arter i Polhavet, vil det være interesse for et fiskeri der? Dette vil avhenge av om fisken står i nasjonalt eller internasjonalt farvann.

Er man innenfor de nasjonale jurisdiksjonsområdene gjelder samme forvaltning for Polhavet som for Barentshavet.
Det vil si at bare dagens aktører kan fiske og dette innenfor dagens kvoter. Mesteparten av dagens fiskeriaktivitet foregår i den sørlige delen av Barentshavet, selv om torsk og hyse altså står rekordlangt nord på sensommeren.Det er liten grunn til å gå helt til Polhavet for å fiske hvis samme fisken kan tas lenger sør.

Et fiskeri i Polhavet vil bare være interessant dersom fisken står vesentlig lettere tilgjengelig i det området, at fisken kan tas til andre tider av året som kan gi markedsfordeler/prisfordeler, eller at fisken har vesentlig bedre kvalitet mens den er der.

Havforskningsinstituttet tror ikke at det vil komme til å skje.


Flere nyheter fra Troms og Finnmark