Han var alltid ekstremt godt forberedt, han var urokkelig som leder og han er tidenes oppdager. Polfarer Roald Amundsen var den som hentet hjem flest polare trofeer.
Men han ble også kritisert. Av engelskmennene som mente han drev Scott inn i døden. Og av sine egne under Sørpolekspedisjonen når Hjalmar Johansen reiste seg og irettesatte sjefen for å sette liv på spill for å nå polen.
Innhentet av skjebnen
Men på slutten av karrieren ble han innhentet av skjebnen da han reiste ut for å redde sin største fiende som var meldt savnet i isen.
Nobile ble funnet, men Amundsen hørte ingen mer fra.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
Roald Amundsen forsvant med flyet Latham mellom Tromsø og Svalbard
Foto: Scanpix”Han var en type sprunget like ut fra sitt folks dypeste røtter”, sa Fridtjof Nansen i minnetalen.
Hør minnetalen her:
Men Amundsen markerte også slutten på ”heltetiden” i norsk polaraktivitet. Det skulle gå mange år før noen våget seg i polarheltenes fotspor. På 1960-tallet forsøkte Bjørn Staib en nordpolekspedisjon med hundesleder, men ble sablet ned av norsk presse.
”Man må gjerne følge Nansens eksempel, men det er farlig å leke Fridtjof Nansen”, skrev Dagbladet.
Ikke før den moderne bølgen med polfarere startet på 1990-tallet, ble arven tatt opp igjen. En bølge med polfarere både til nord og sør som ville ta polene på den klassiske måten. Samtidig ble Nord- og Sørpolen også tilgjengelig for turistene. Med dårlig tid og tykk lommebok kan alle nå jordens ytterpunkter. De gamle heltene inspirerer fortsatt.
