Statsministeren ba spesifikt om deres råvarer da hun var i Longyearbyen med FN-topper i Longyearbyen. De har vært med på Norge Rundt. I tillegg har BBC laget en sak om dem.
Alt peket oppover for verdens nordligste gartneri, så kom koronapandemien og Svalbard ble stengt for tilreisende.
– Vi har ikke tjent noe siden da, sier Benjamin Vidmar som driver gartneriet sammen med kona Elena Shcherbina.
De har bodd på Svalbard siden 2008. De siste åtte årene har de dyrket urter og grønnsaker på kompost av matavfall gjennom selskapet Polar Permaculture Solutions AS.
Benjamin Vidmar dyrka i flere år urter og grønnsaker som ble servert på hoteller i Longyearbyen. – Selskapet fikk også tilskudd fra EU-prosjektet FoodE til å etablere en null-avfallsrestaurant i Longyearbyen.
Foto: Rune Nordgård Andreassen / NRKFikk ikke støtte på grunn av nasjonalitet
Siden Vidmar og Shcherbina ikke er norske statsborgere fikk de ikke dagpenger av Nav, selv om de har betalt skatt.
I den første krisepakka til Svalbard kunne egentlig ikke utenlandske selskap få støtte, men det ble gjort unntak dersom bedriftene helt åpenbart støttet opp om formålet til krisepakka: nemlig å redde næringslivet på øya.
De fikk dermed utdelt omtrent 800.000 kroner, i tillegg til å få tilskudd fra den generelle kompensjonsordninga.
Men med null i inntekt var det ikke nok for å berge selskapet.
Da krisemidlene i Svaldbardpakke 2 kom var det presisert at selskapene måtte være 34 prosent norskeid, eller ha norske statsborgere som eiere, for å få støtte.
Unntak kunne gjøres dersom selskapene hadde vært i drift på Svalbard i minst ti år. Polar Permaculture var på sitt åttende år.
– Det er urettferdig at vi har betalt skatt og bidratt i lokalsamfunnet siden 2008, så får du ingenting. Mens andre som kom dit en måned før covid, får støtte, sier Vidmar.
– Større sak om svalbardpolitikk
– Bakgrunnen for at selskapene som er eid mindre enn 34 prosent av andre statsborgere ikke har fått tilgang til krisepakken, hviler på svalbardpolitiske hensyn og politiske prioriteringer da vi laget kompensasjonsordningen. Dette forholder administrasjonen i Longyearbyen lokalstyre seg til, sier Lennarth Kvernmo.
Han er næringssjef på Svalbard og har hatt ansvaret for å fordele krisemidlene.
Da Svalbardpakke 2 ble diskutert med bransjen, Nærings- og miljødepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet, ville politikerne lokalt på Svalbard ha mer fleksibilitet, sier Kvernmo. Det ble derfor gitt unntak til bedrifter som har vært på Svalbard i minst ti år.
– Det er jo ikke personlig ment at vi holder dem utenfor. Det er jo en større sak om svalbardpolitikk og svalbardhensyn som vi må forholde oss til, sier Kvernmo.
– Hvis noen skal rokke med det, må det være staten selv, i samarbeid med Longyearbyen lokalstyre.
I utgangspunktet er alle selskaper registrert i Brønnøysundregistrene norske firma, men Longyearbyen lokalstyre vurderer også om eierne er norske eller utenlandske statsborgere ved tildeling av krisemidler.
Flere selskaper har følt at de blir diskriminert som følge av dette.
Slik begrunnet leder i Svalbard lokalstyre, Arild Olsen, dette tidligere i år:
– Jeg skjønner at folk kan føle seg urettferdig behandlet. Særlig at det er noen aktører som faller utenfor ordningen som har vært med på å bygge opp Longyearbyen-samfunnet. Men Svalbard står blant annet utenfor EØS-regelverket. Hadde vi vært en del av fastlandsregimet, og ikke Norsk overordnet Svalbardpolitikk som har vært tydelig på dette området, så ville selvsagt også tildelingskriteriene vært annerledes, sa Olsen til Svalbardposten.
Legger ansvaret på lokalstyret
Nærings- og fiskeridepartementet skriver i en e-post til NRK at det ikke er satt krav om norsk eierskap i den generelle kompensasjonsordninga for næringslivet. Den dekker både fastlandet og Svalbard.
Justis- og beredskapsdepartementet har ingen merknader til hvordan Longyearbyen lokalstyre har brukt midlene i krisepakkene, men har bedt om at de rapporterer hvordan pengene er brukt. De viser til at kriteriene for Svalbardpakke 2 ble bestemt av Longyearbyen lokalstyre.
– Det blir ikke riktig å kommentere bruken av bevilgninga før rapporteringa er klar, skriver de til NRK.
Ferske tall fra Statistisk sentralbyrå viser at Svalbard har hatt størst prosentvis nedgang i hotellovernattinger fra pandemien starta og fram til nå. Nedgangen er på hele 74 prosent.
Skal tilbake
Tidligere denne måneden ble Polar Permaculture dømt til å betale 650 000 kroner til Arctic Tapas, etter at Vidmar trakk seg fra en kjøpsavtale. Dette sier Vidmar har hatt liten betydning for konkursen.
– Vi kunne ha klart oss, men ikke med null inntekt. Avgjørelsen vår er basert på pandemien og politikk. Svalbardpakke 2 kunne hjulpet oss over kneika. Å nekte oss det fordi vi ikke er norsk, var et stort slag mot selskapet vårt, sier han.
Nå har Vidmar og familien pakket sammen tingene sine fra huset som har vært deres hjem de siste tretten åra.
– Det er vårt hjem, men jeg vet ikke hva mer vi skal gjøre. Nå må vi fokusere på å få rettigheter. Men vi skal tilbake, sier Vidmar.
Benjamin Vidmar og kona Elena Shcherbina har begjært selskapet sitt konkurs. Nå bor familien i Lofoten, hvor de lærer seg norsk og prøver å finne ut hva de skal gjøre videre.
Foto: Privat
