– Det er litt deprimerende å se. Dette var jo et område hvor vi tenkte at det ikke sto så verst til, forteller Ingunn Ims Vistnes.
Parkforvalteren hadde sett for seg en enkel dag med strandrydding i Seiland nasjonalpark, men både hun og elevene fra Alta folkehøgskole fikk seg en overraskelse.
En dag med rydding langs strendene resulterte i en søppelfangst på rundt ett tonn, til tross for en rekke ryddeaksjoner langs norske kystområder de siste årene.
– Vi klarte ikke å se så mye søppel i starten, men veldig mye lå gjemt nede i jorda og under tang, sier Ims Vistnes.
– Ønsker bedre oppfølging
Ifølge Miljødirektoratet står fiskerinæringen for over en tredjedel av all marin forsøpling. Siden 1983 har det blitt tatt opp rundt 10.000 tonn fra næringen.
Tall fra foreningen Hold Norge Rent viser at dette fortsatt er en stor utfordring.
I 2019 sto maritim virksomhet for 34,6 prosent av avfallet som frivillige ryddet opp i langs norskekysten.
Ingrid Zimmermann i Hold Norge Rent ønsker seg strengere og bedre oppfølging, men også nærmere samarbeid med næringen.
Hun påpeker at det har blitt satt i gang mange tiltak for å redusere plastforsøplingen fra sjømatnæringen de siste årene.
Både Sjømat Norge, som blant annet representerer oppdrettsbransjen, og havfiskeflåtens organisasjon, Fiskebåt, tror søppelet som plukkes opp i dag, i stor grad er spor etter gamle synder.
– Gjennom mange, mange år har man ikke vært gode nok. Det har blitt syndet. På havbrukssiden har det vært for dårlige krav til anlegg. I dag er standarden helt annerledes, sier kommunikasjonssjef i Sjømat Norge, Øyvind André Haram.
– En del er fra gamle synder, men vi ser også at det er en del nytt søppel fra fiskeri, dessverre, sier informasjonsleder i Fiskebåt, Odd Kristian Dahle.
Vil ha flere avfallsmottak
Med flere rapporteringsordninger mener Dahle det er helt unødvendig at det skal havne nytt søppel fra fiskeflåten i havet i dag.
Norske fiskere er pliktig til å melde fra om tap av fiskeredskap. Denne rapporteringen danner et grunnlag for hvor oppryddingstoktene til Fiskeridirektoratet skal foregå.
De siste årene har opp mot 70 prosent av oppfisket utstyr blitt levert tilbake til eier, ifølge Miljødirektoratet.
Dahle og organisasjonen håper myndighetene utvider ordningen «Fishing for Litter», som samlet inn 182 tonn med avfall i 2019.
Fiskebåtene som deltar i prosjektet får utlevert sekker for oppsamling av avfall og infomateriell hos havnevesenet. Søppelet de tar opp fra havet leveres gratis ved enkelte mottaksstasjoner langs kysten.
Per dags dato er det 11 slike havner i Norge. Dahle mener myndighetene burde få opp slike mottak i alle havner.
– Når fiskeflåten leverer avfall, enten det er deres eget eller andre sitt, må det skje uten en merkostnad. Det er eneste måten å få en aktiv holdning til å rydde opp, også andre sitt avfall, mener han.
– Litt skremmende
Men fiskerinæringen er langt ifra de eneste synderne når det kommer til marin forsøpling
Tallene til Hold Norge Rent viser at personlig forbruk sto for 36,9 prosent, mens 24,3 prosent av avfallet kom fra bygg, næring og industri.
I 2018 var flere av de mest vanlige gjenstandene forbruksavfall, inkludert drikkeflasker og bokser, sigarettsneiper og snus, plastposer, korker og bomullspinner.
Blant søppelet i Seiland nasjonalpark var det mye forskjellig, men lærer Anved Kvammen kunne fortelle at en stor del så ut til å komme fra oppdrettsindustrien og fiskeriene.
– Det som også var litt interessant, er at veldig mye av emballasjen vi fant, hadde norsk skrift. Så det kan rett og slett tyde på at mye av søppelet kommer fra oss, sier han.
For elevene har flere dager med søppelplukking blitt en oppvekker.
– Jeg har jo et håp om at det skal bli bedre. Men når vi har holdt på sånn som det her, og funnet så mye søppel på et så lite område, så er det jo litt skremmende, sier Kristin Ellingseter.
- LES OGSÅ: