Bilistene i distriktene kjører kortere, men vil likevel ha distriktsrabatt

I store deler av landet har prisen på diesel og bensin vært høy gjennom sommeren. I Tromsø, som har sin egen drivstoffavgift, har har prisen for 95-oktan vært oppe i nesten 20 kroner.

I klimameldingen går regjeringen inn for en kraftig økning av CO₂-avgiften de neste årene. Etter planen skal avgiften opp fra dagens 591 kr per tonn til 2000 kr per tonn i 2030.

Et prinsipp har vært at den som forurenser også må betale. Det betyr i utgangspunktet at drivstoff vil bli dyrere for alle bilister.

Men folk i nord har sagt at bileiere i grisgrendte strøk bør slippe. Ordfører i Båtsfjord i Finnmark, Ronald Wærnes (Sp), sier drivstoffprisen er et evig diskusjonstema i bygda.

– De er fortvilte og ser at vi har ekstremt mye kjøring. Vi må reise minimum 100 kilometer bare for å komme på EU-kontroll med bilen. Det er klart at det bør være et tak på prisen for oss som ikke har et alternativ.

Bjørne Grimsrud, administrerende direktør i Transportøkonomisk institutt, sier likevel at det ikke nødvendigvis er slik at det er i distriktene det kjøres lengst.

– Vi bruker ikke personbilen noe mer i distriktene enn ellers i landet. De som kjører mest i løpet av året, er de som bor rundt de store byene.

– Ikke store forskjeller mellom by og land

Grimsrud sier det ikke er store regionale forskjeller, men store individuelle forskjeller, når det kommer til hvor mange mil bilen er i bruk.

Bakgrunnen har han fra Statistisk sentralbyrå (SSB) som årlig publiserer tall for gjennomsnittlig kjørelengde. Tallene er beregnet ut fra måleravlesningsdata fra periodiske kjørekontroller.

Grimsrud sier at det derfor ikke ligger faglige argumenter til grunn for å skjerme folk fra å betale drivstoffavgift ut fra hvor de bor, slik flere partier tar til orde for.

– Så langt jeg kan se er det ikke store forskjeller knyttet til bilbruk mellom distrikt og byer. Men det er andre årsaker til at man kan differensiere avgifter mellom by og distrikt, sier Grimsrud.

Både Senterpartiet og Arbeiderpartiet mener en kraftig avgiftsøkning vil slå urettferdig ut der man er avhengig av bil og samtidig ikke har alternativer.

Hvem skal betale?

Mens Senterpartiet vil skrote avgiften i sin helhet, har Arbeiderpartiet tatt til orde for en såkalt differensiert drivstoffavgift.

Det betyr at noen betaler mer, mens andre betaler mindre.

Cecilie Myrseth (Ap) mener folk som bor i distriktene bør skjermes og betale mindre enn folk i byene. Ikke på bakgrunn av kjørelengde, men fordi det i grisgrendte strøk finnes få alternativer.

– Fordi det er rettferdig. Når man bor i byen kan man ta buss eller bruke andre alternativer. Når du bor i bydistrikter eller ute i distriktene i Nord-Norge, er det ingen alternativer til bilen.

– Direktøren for transportøkonomisk institutt sier at det kjøres mer bil rundt de store byene. Hvorfor tar dere til orde for å subsidieres dem som kjører minst?

– Det handler ikke om hvor langt man kjører, men at du er nødt til å kjøre for å komme deg på jobb. I byene har man mulighet til å velge miljøvennlige alternativer, men det har du ikke alle steder. Da mener man at må skjerme distriktene for en prisøkning, for det finnes ikke miljøvennlige alternativer.

– Hva er distrikt?

– Vi må bruke tid på å gjøre definisjonene, men bor man i Båtsfjord bor man i distriktet. Bor man midt på Tromsøya, så bor man i by.

Sandra Borch i Senterpartiet mener drivstoffavgiften bør skrotes i sin helhet, frem til de flere miljøvennlige alternativer er på plass.

Selv om hun er enig i at forurenserne fortsatt skal betale, mener hun tida ikke er moden for dyrere drivstoff.

– Vi er mot avgiften, uavhengig av om det er på landet eller i byene. Det vil gå ut over pengeboka til barnefamilier og folk som er avhengig av å pendle for å komme seg på jobb over hele landet. Vi må legge til rette for et bedre kollektivtilbud og flere ladestasjoner, og de må å være på plass før man innfører avgiften.