– Selv jeg som jobber med dette daglig, synes deler av det norske pensjonssystemer er krevende å ha full oversikt over.
Det sier pensjonsekspert Ole Jørgen Ørjavik i Sparebank 1 Nord-Norge.
Så komplisert er den norske pensjonsordningen, at når det private selskapet Boreal Sjø AS gikk over fra en pensjonsordning til en annen pensjonsordning, ble Finnmark fylkeskommune dømt til å betale pensjon til de ansatte.
Så komplisert at to rettsinstanser var uenige om Finnmark fylkeskommune virkelig måtte betale hele pakken. Øst-Finnmark tingrett frikjente fylkeskommunene for de største summene. Hålogaland lagmannsrett var uenig og endte opp med en dom som kan koste fylket over hundre millioner kroner.
- Les hele saken:
Offentlig og privat
Boreal Sjø AS hadde en offentlig ytelsesbasert pensjon til de ansatte, en pensjonsordning som var påkrevd av fylkestinget for ti år siden. Da de ville bli kvitt denne, gikk de over til innskuddspensjon. Da måtte det fortsatt betales for den gamle pensjonsordningen – som fylkeskommunen nå er dømt til å betale.
Hadde den gamle pensjonsordningen derimot vært privat, hadde det ikke vært sånn.
Hvorfor det?
Pensjonsekspert Alexandra Plahte i selskapet Gabler.
Foto: Espen Selmer TorgersenPlahte har ikke lest dommen, men forklarer følgende:
– Hvis arbeidsgiver i privat sektor endrer pensjonsordningen din og du har en ytelsesordning, får du det som kalles en fripolise. Det gjenspeiler den pensjonen du allerede har opparbeidet i den perioden du var i ytelsesordningen, forklarer hun.
Arbeidsgiver får da en kostnad fra leverandøren – en premie de må betale – og arbeidsgiver er ferdig med ordningen. Da er den fripolisen ene og alene i et forhold mellom den ansatte og pensjonsleverandøren.
– I offentlig sektor er reglene annerledes. Hvis du har offentlig tjenestepensjon og meldes ut av ordningen, får du deler av pensjonen med deg. I regelverket har du også krav på at den pensjonen du har opparbeidet deg skal reguleres hvert år.
- Les også:
Uforutsigbart for bedrifter
Du har altså krav på mer penger. Denne summen varierer fra år til år og det er mange faktorer som bestemmer hvor stor denne blir: Indeksjustering, rentenivå – levetid på den som mottar pensjonen.
Pensjonsekspert Ole Jørgen Ørjavik i Sparebank 1 Nord-Norge
Foto: Marius FiskumVi er tilbake hos Ole Jørgen Ørjavik.
For eksempel ble pensjonskostnadene en stor byrde for SAS, hvor pilotenes fagforening til slutt ble enige om å gå fra ytelsesbasert pensjon til innskuddsbasert pensjon. Ifølge pilotene selv sparte man én milliard kroner på dette byttet.
– Med innskuddspensjon er en del av risikoen flyttet over til de ansatte hva gjelder den fremtidige pensjonen, sier Ørjavik.
Dette er bare en liten del av et omfattende pensjonssystem.
– Pensjon er komplisert, sier han.
- Les også: