Hopp til innhold

Flere får strålebehandling for kreft: – Mange kunne kommet tidligere

Økningen i antall pasienter som får strålebehandling for kreft, skyldes trolig at mange utsatte legebesøk under pandemien.

Stråleavdelingen, kreft, UNN Tromsø

Inn disse dørene går omkring 80 pasienter hver dag for å få strålebehandling i Tromsø.

Foto: Veronica Turnage / NRK

Ifølge tall fra Kreftregisteret er det en markant nedgang i registrerte tilfeller for flere kreftformer under pandemien.

Ekspertene har derfor forventa en økning etterhvert som samfunnet åpner mer opp.

Det merker de godt på Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN). Der har antall pasienter som går til strålebehandling økt med over 10 prosent.

– Vi tenker det er en forsinka diagnostikk som kommer nå. At disse pasientene dessverre kommer litt forsinka til behandling, sier Lise Balteskard, seksjonsleder på stråleterapien på UNN i Tromsø.

Lise Balteskard, seksjonsleder på stråleterapien på UNN :

Lise Balteskard ved stråleterapien på UNN, mener de har kapasitet til å ta inn alle pasientene som kommer.

Foto: Veronica Turnage / NRK

I en rapport av Kreftregisteret fra januar blir nedgangen i krefttilfeller forklart med flere grunner. Blant annet at mange hadde høy terskel for å oppsøke helsetjenesten under nedstengingen av samfunnet.

Samtidig har mange kanskje ikke oppdaget kreften tilfeldig ved legebesøk for andre årsaker.

– Vi tror jo ikke at pandemien har redusert antall krefttilfeller. Disse pasientene har ikke kommet seg til lege og har kanskje ikke oppdaget symptomene, sier seksjonslederen.

Færre oppsøker helsehjelp

I tillegg peker Balteskard på at noen av tilfellene kan skyldes reguleringer fra statlig hold.

Med det mener hun at sykehusene fikk i oppgave å korte ned behandlingstiden der det var mulig ved starten av pandemien. Enkelte pasienter kunne for eksempel få en annen type behandling i påvente av strålebehandling.

Hva slags konsekvenser etterslepet av pasienter kan få, er ifølge Balteskard for tidlig å si noe om.

Det hun derimot kan slå fast, er at ingen pasienter venter i kø selv om antallet har økt.

– Vi har ikke noe problem på UNN med å tilby behandling til alle. Vi har satt inn ekstra tiltak. Det er heller ingen ventetid, så vi gir tilbud straks behovet melder seg, sier hun.

Strålemaskin på stråleavdelinga på UNN i Tromsø

Slik ser en strålemaskin ut. Behandlingen har en lokal effekt bare der strålingen treffer.

Foto: Veronica Turnage / NRK

Bekymra for pasientene

Distriktssjefen i Kreftforeninga i Tromsø mener økninga ikke er særlig overraskende.

– Etterslepet vi ser nå er ikke overraskende. Vi har vært bekymra for at færre drar på sjekk tidlig. På mange måter er denne økninga noe vi forventa, sier Brage Larsen Sollund.

Likevel er han bekymra for at folk som har kreft skal oppdage det seint.

Brage Larsen Sollund, distrikssjef i Kreftforeninga i Tromsø.

Brage Larsen Sollund i Kreftforeninga oppfordrer alle til å sjekke seg.

Foto: Veronica Turnage / NRK

– Vi er bekymra for pasientene det gjelder. Men jeg er glad for helsevesenet vi har i Norge, som gjør en så god innsats, sier Sollund.

Han forteller at det er viktig å oppdage en kreftdiagnose tidlig. Derfor har han en tydelig oppfordring:

– Om du har symptomer eller tenker «dette burde jeg kanskje dratt til legen med». Dra til legen og sjekk deg.

I videoen kan du lære hvordan testikkelkreft kan oppdages:

Testikkelkreft er den vanligste kreftformen mellom i alderen 20 til 40. En enkel test kan gjøre at du oppdager den tidlig.

Testikkelkreft er den vanligste kreftformen i alderen 20 til 40. En enkel test kan gjøre at du oppdager den tidlig.

Fikk senskader etter brystkreft

Å oppdage en kreftdiagnose tidlig kan bedre behandlingen og prognosen.

Men det kan også ha innvirkning på senskader etter kreft. Tove Olsen fra Tromsø tror mange av helseplagene hun sliter med i hverdagen, kunne vært unngått dersom hun fikk diagnosen tidligere.

For fire år siden fikk hun brystkreft. I dag er hun kreftfri, men drar fortsatt til behandling for å forhindre tilbakefall.

Tove Olsen fra Tromsø brystkreft

Tove Olsen passer alltid på å sjekke seg en gang for mye enn en gang for lite.

Foto: Privat

– Jeg har vært så uheldig at jeg har fått nerveskader i alle fingrene, i det ene låret og under føttene. I tillegg blir jeg fort sliten, sier Olsen.

Hun vil derfor at flere skal sjekke seg tidlig.

– For min del kunne kanskje senskadene vært unngått. Da er det ikke sikkert at jeg hadde trengt å gå igjennom den omfattende behandlinga med cellegift.