Ikke lett å si, men NRK Finnmarks sirkusføljetong sendes i reprise i år til glede for små og store. Kanskje mest for de store, for her blir det sterke scener med damesaging, hete lengsler og helsprøtt persongalleri.
Utsatt for glupsk leopard
Ikke minst opptrer kjente finnmarkspersonligheter som seg selv. Først ut er selveste sametingspresident Sven-Roald Nystø, som banker på sirkusdirektørens kontor og krever erstatning for tap av rein. Den sultne leoparden gikk løs på Vidda og åt det meste den kunne komme over. Forøvrig er sirkuset sammensatt av flere spesielle personligheter: Den nymfomane sjongløren Lamentina Soco-Soco har blitt svært glad i sine baller og køller, som hun suverent balanserer "mellom sina mjuka händer", som hun selv sier med dyp og sensuell røst. Kokken Rusty Bucket, opprinnelig fra Alabama, har sin egen måte å tilberede mat på, leopardtemmer Rasanoff er konstant engstelig for leoparden din, og midt oppi alt raver sirkusdirektør Randers Jørring rundt og forsøker å holde styr på turneen.
Dype tradisjoner og barnedrømmer
Direktør Arild Arnardo
Norsk og internasjonal sirkushistorikk er full av sterke personligheter, vågale stunts og ellevill humor. De to eldste sirkusene i Norge, Arnardo og Merano, er fremdeles på veien proppfulle av spilleglade artister fra hele verden. Cirkus Arnardo er 54 år i år, bestyrt av direktør Arild Arnardo, sønn av den legendariske Arne Arnardo, som i flere tiår var sirkuskongen i landet. Cirkus Merano under ledelse av direktør Knut Dahl, som etterhvert har blitt en legende selv, kjører sin tjueniende sesong - fremdeles med elefant. Fjorårets sesong holdt på å bli den siste for Dahl etter at norske myndigheter la kraftige restriksjoner på bruk av elefant under sirkusturneer.
Hvem har forresten ikke, som barn, drømt om å bli trapes-artist høyt oppe under telttaket? Eller ha en håndfull elegante hester under sin kontroll, med sving på halen i samstemt dansetakt? Det er håp for dem som vil, men nåløyet for å slå gjennom som internasjonal artist er mikroskopisk lite og krever målrettet beinhard jobbing kombinert med talent. Mange sirkusartister har startet treninga i fire-femårsalderen og har helt bokstavelig talt luktet sagmugg hele livet. Men det er da lov å drømme, og å la seg imponere over dem som svinger seg fritt fra høyt der oppe?