Her har sjøfuglene lært å gjemme seg for truende havørn

Havørna skaper trøbbel i mange fuglefjell, men nå ser forskerne at sjøfuglene lærer seg å leve med rovfuglen: Krykkja er ikke så redd lenger, og lomvien har begynt å gjemme eggene i fjellsprekker og under steiner.

Lunde med fisk i nebbet

Lunder som kommer flyvende med mat til ungene, er raske til å komme seg i skjul med fangsten. Sveip for flere bilder.

Foto: Knut-Sverre Horn / NRK
Lomviflokk og en lunde på Hjelmsøya

Slike ansamlinger av lomvi som sitter helt åpent er blitt et sjeldent syn på Hjelmsøya.

Foto: Knut-Sverre Horn / NRK
Lomvi i fjellsprekk på Hjelmsøya

I slike sprekker har lomvien sine nye favorittplasser. Ingen hekker lenger i åpne fjellsider.

Foto: Knut-Sverre Horn / NRK
Forsker Geir Systad med lomviunge

Geir Systad og og andre forskere før ham har holdt telling med sjøfuglenes hekking på Hjelmsøya siden 1980-tallet. Her er Systad med en lomviunge.

Foto: Knut-Sverre Horn / NRK
Lomvi i steinur på Hjelmsøya

I skjul under en stor kampesteiner har flere lomvier lagt eggene sine. De er elendige reirbyggere og ruger på steingrunn.

Foto: Knut-Sverre Horn / NRK
Forsker Geir Systad med drept lomvi

Lomviene som har begynt å hekke i steinurer, er fortsatt utsatt for rovdyr. Geir Systad har funnet en lomvi som er tatt av mink eller kanskje oter.

Foto: Knut-Sverre Horn / NRK
Hjelmsøystauren med havørn

Hjelmsøystauren var en gang full av hekkende fugl. Her sitter bare en havørn på toppen.

Foto: Knut-Sverre Horn / NRK
Fuglefjellet på Hjelmsøya

Den naturskjønne Hjelmsøya ligger i Måsøy kommune i Vest-Finnmark

Foto: Knut-Sverre Horn / NRK

Titusener av sjøfugl hekker i fjellveggene som reiser seg steilt fra havet på Hjelmsøya i Vest-Finnmark. Lufta er full av liv, og lundene kommer flyvende hjem til kolonien med nebbet fullt av fisk.

Men de blir borte like fort som de lander. Det klassiske bildet av lunde som paraderer med fangsten, er blitt umulig å ta: De smetter straks inn i reirhula for å mate ungene.

Årsaken sirkler på brede vinger over kolonien. Havørnene snapper både unger og voksne fugler hvis de kan.

– Alkefuglene har lært seg at det ikke er lurt å sitte ute når det kommer havørn. De sitter ikke i fjellet på samme måte som før, sier Geir Systad. Han leder forskningsstasjonen som Norsk institutt for naturforskning (Nina) har på Hjelmsøya.

Forsker Geir Systad på Hjelmsøya

Forsker Geir Systad har blitt nødt til å kartlegge sjøfugl med nye metoder etter at de begynte å hekke i skjul for havørnene.

Foto: Knut-Sverre Horn / NRK

Stadig flere ørner

Det blir stadig flere havørner å se i nordnorske fuglefjell, og det har vakt bekymring. At ørnene spiser sjøfugl er ikke det verste: De skremmer også sjøfuglene av reiret, slik at ravn, kråke og måker får fri tilgang til egg og unger.

Lomviene har stort sett hekket i åpne fjellvegger. Den tiden er over på Hjelmsøya.

– Lomviene har tilpasset levesettet sitt til at det finnes havørn i området. De slutter å hekke åpent når havørn og andre predatorer tar dem der, og begynner å hekke skjult, sier Systad.

Det finnes ikke en eneste lomvi som hekker åpent lenger. Nå hekker de under steiner og i urer oppe i fjellsiden.

Samtidig har det blitt langt færre av dem. På slutten av 60-tallet var det omkring 100.000 par på øya. Nå er det mellom 12.000 og 15.000 par lomvi.

– Men alt trenger ikke skyldes havørn, det må sies. Det er store endringer i næringsgrunnlaget som kan ha påvirket dem også, understreker Systad.

Lomvi i fjellsprekk på Hjelmsøya

Lomviene har forlatt de åpne klippeveggene og funnet seg til rette i sprekker i fjellet.

Foto: Knut-Sverre Horn / NRK

Hekker i fuglefjellet

På Hjelmsøya har havørna bygd reir rett i nærheten av hekkende sjøfugl. I Øst-Finnmark har man sett at et ørnepar hevder sitt revir rundt reiret og holder andre ørner borte, slik at presset på sjøfuglene blir mindre.

Det er ikke tilfelle på Hjelmsøya.

– Det kan tenkes at havørnene som hekker der holder de andre unna akkurat i sitt område, men vi ser ikke så mye av det. Det virker som om det er så mye mat her at de andre får være tett på, sier Systad.

Havørnunge i reir

Havørnungen vokser opp rett i nærheten av sjøfuglreirene på Hjelmsøya.

Foto: Knut-Sverre Horn / NRK

Etter at NRK har skrevet om havørn-problemet, har vi fått mange reaksjoner fra folk som mener ørnebestanden må begrenses. Norske myndigheter har så langt sagt nei, og de har forskerne i ryggen.

Systad tror ikke det vil hjelpe å skyte ørnene på Hjelmsøya.

– Det ville kanskje ha en kortsiktig effekt, men det er så mange andre havørner som tar den plassen etter dem. Hvis man tenker slik, får man et kjempeproblem. Da må man skyte ut veldig mye, og det tror jeg er totalt uakseptabelt. Havørna er en del av systemet, den også.

Tre år uten unger

Mens lomviene på Hjelmsøya i Vest-Finnmark har funnet en løsning, er det nå tredje år på rad med total hekkesvikt på Hornøya, helt øst i fylket.

Der har Systads forskerkollega Tone Kristin Reiertsen oversikten. Også hun ser at sjøfuglene er kjappere til å mate ungene – og at de hekker mer i skjul.

– Vi ser ganske sterke adferdsendringer, både hos lomvi, krykkje og toppskarv, sier Reiertsen.

Lomvikoloni på Hornøya

Lomvien på Hornøya har trolig ikke klart å få fram noen unger de siste tre årene.

Foto: Knut-Sverre Horn

På Hornøya er det stort sett åpne fjellhyller og dermed færre steder for lomviene å hjemme seg. Reiertsen anslår grovt at kanskje en tidel av bestanden er i stand til å finne bortgjemte hekkeplasser i bergsprekker og urer.

Lomvien er fortsatt nokså redd for havørnene, men krykkjene har etter hvert blitt mer vant til dem.

Forsker Tone Reiertsen, NINA

Tone Reiertsen ser at havørna påvirker sjøfuglene i stor grad, men er usikker på hva det betyr for bestanden på lang sikt.

Foto: Knut-Sverre Horn

– Det kan se ut som de lærer seg å ha litt mer kontroll på hvor ørna er. De kommer kjappere tilbake til reiret. Vi har bilder av to ørner som sitter i bergveggen, og ti meter unna er krykkjene kommet tilbake på reirene sine.

Reiertsen er enig i at ørnene har stor betydning, både direkte og indirekte, særlig for lomvi. Hun er likevel usikker på hva det betyr for sjøfuglene på lang sikt, sammenlignet med matmangel, varmere hav og andre problemer som rammer dem.

– Vi mangler tall for å kunne si noe sikkert om den langsiktige effekten, sier Reiertsen.

Nyheter fra Troms og Finnmark