Hopp til innhold

Overrasket over hvor mye miljøgifter fra fotballbaner som ender i naturen

En ny studie har blant annet sett på hvilke typer miljøgifter som ender i naturen på grunn av gummigranulat fra fotballbaner på avveie. Funnet bekymrer forskerne.

Gummigranulat på kunstgressbaner

UTFORDRING: Gummigranulat fra norske kunstgressbaner er en utfordring. Nå har forskerne funnet ut hvilke stoffer gummiene etterlater seg i naturen.

Foto: Trond Teigen / Scanpix

CO₂ i atmosfæren
415.8 ppm
1,5-gradersmålet
+1.02 °C
Les mer  om klima

– Vi er overrasket over mangfoldet av miljøgifter vi fant, og at de lett lekker ut av materialet, sier Dorte Herzke, seniorforsker ved Norsk institutt for luftforskning (NILU).

Det finnes mer enn 1 500 kunstgressbaner i Norge. I kunstgresset brukes gummigranulat fra oppmalte bildekk for å skape et mykere og mer naturtro underlag.

I flere år har det vært kjent at gummigranulatet sprer seg i naturen.

Nå har en gruppe forskere fra Framsenteret sett nærmere på gummien som ender i havet. Tidligere har forskere bare undersøkt gummigranulat som ender i jord og ferskvann.

I tillegg er det første gang forskere har sett på hvilke stoffer som ender opp i sjøvannet, og hvordan de påvirker arktiske dyr i vannet. Heller ikke det har vært gjort før.

Undersøkelsene viste at gummigranulatene slipper ut en blanding av flere organiske kjemikalier som PAH, ftalater, benzotiazoler, bisfenoler og tungmetaller.

– Vi kjenner til at tungmetallene og sink er farlig i høye konsentrasjoner. Også vet vi at PAH-ene er helseskadelige. Men vi vet lite om hvordan noen av de andre stoffene kan påvirke dyr som lever i havet, sier Herzke.

Funnene overrasker forskerne.

– Vi trodde at materialer som brukes i slike produkter er testet godt med tanke på hva som slippes ut til naturen. At det var tungmetaller og PAH-er i gummien visste vi fra før, men ikke at vi vil finne så mange andre stoffer, og i så høye konsentrasjoner.

Dorte Herzke

MER MILJØVENNLIG: Dorte Herzke, seniorforsker ved NILU, mener produsentene av bildekk bør se på hvilke alternativer de har til materialer i dekkene sine.

Foto: Helge Markusson / NILU

– Må slutte å bruke gamle dekk

Dorte Herzke mener folk har et litt feil inntrykk av gamle bildekk som brukes på nytt.

– Jeg tror ikke folk er klar over hva disse gummibitene inneholder. Bildekkene har blitt brukt lenge for dette, og leverandørene påstår at granulatet er trygt. Men alt er et spørsmål av konsentrasjoner av miljøgifter, og hvor utsatt dyr eller folk er. Dette er noe vi trenger bedre data på, sier hun.

– Hva mener dere må gjøres med denne utfordringen?

– Slutt å bruke oppkvernede gamle bildekk på kunstgressbaner rett og slett. Det er veldig vanskelig å stoppe lekkasjer fra fotballbaner, og skadevirkningen av miljøgift cocktailen i disse gummiknottene er ikke mulig å forutse.

Gummigranulat fra kunstgrassbane på Falkum i Skien

GUMMIFJELL: Store hauger med snø og gummigranulat var lagret på Stevneplassen i Skien i april i 2018. Avfallet kom fra snørydding av kunstgressbanene til Odds fotballklubb.

Foto: Britt Boyesen / NRK

– Ikke så stor utfordring

De siste årene har Norges Fotballforbund testet mange forskjellige alternativer til gummigranulat. Deriblant olivenstein og kork.

– Vi ser at gummigranulat er det klart beste og billigste alternativet. Kork smuldrer for eksempel opp og blir til et støv som legger seg over alt. Vi hadde blant annet et forsøk med det i Seljord. Der måtte de etterfylle for 160 000 kroner etter to år. Det har ikke klubbene råd til, sier Geirfinn Kvalheim.

Han er anleggskonsulent for seks fotballkretser i Norge, deriblant Troms og Oslo.

Forbundet har også jobbet systematisk for å finne løsninger som hindrer at gummi fra fotballbaner ender i naturen.

– At noe gummigranulat har havnet i naturen vet vi har skjedd. Vi liker like lite som alle andre at skadelige ting havner i naturen. Men det er langt fra et så stort problem som mange skal ha det til, sier Kvalheim.

– Jeg har vært på befaring på over 300 anlegg. Flesteparten har ingen eller minimalt med granulat utenfor baneområdene. Men på 14 prosent av anleggene fant jeg gummi tre meter eller mer fra baneområdet. Det har de fått tydelig beskjed om å gjøre noe med.

Miljødirektoratet har hatt en ny forskrift om problematikken ute på høring. Den er nå til behandling i Klima- og miljødepartementet.

Norges Fotballforbund har kommet med flere forslag til tiltak for å sikre at gummien fra fotballbanene ikke havner i naturen.

Blant forslagene til tiltak er:

  • All snø som måkes av banen skal dumpes på fast grunnlag, enten asfalt eller en annen kunstgressbane. På den måten kan granulatet føres tilbake når snøen smelter.
  • Filter i kummene rundt banen, som plukker opp granulat.
  • Rister ved inn- og utganger til banen.
  • Rister for traktorer eller annet utstyr, kombinert med løsninger der utstyret børstes eller løvblåses etter bruk.
  • En 30 centimeter høy kant rundt baneanlegget, som hindrer granulat i å komme på avveie.

Flere av tiltakene er allerede innført på fotballbaner rundt om i Norge.

– I Oslo bygger de for eksempel en slik kant rundt alle nye baner, eller baner som rehabiliteres, sier Kvalheim.