Østmarkmusa ser liten og uskyldig ut, men den kan være bærer av en svært farlig parasitt.
Dersom mennesker blir infisert med parasitten, kan dødeligheten være så høy som 90 prosent.
– I hovedsak angripes leveren. Uten behandling spiser rett og slett parasitten leveren opp, og man kan dø av leversvikt, sier Eva Fuglei, forsker ved Norsk Polarinstitutt.
Derfor jobber de nå for å få ned musebestanden på Svalbard, og har bedt lokalbefolkningen om hjelp.
Nettstedet Forskning.no har tidligere omtalt prosjektet.
Formerer seg raskt
Østmarkmusa kom som «blindpassasjer» med båter fra Russland til kulldrifta i Grumantbyen på Svalbard en gang på 1900-tallet.
Siden 60-tallet har gnageren regelmessig blitt observert i Longyearby-området, og i senere tid spredt seg til de mest befolkede områdene på øygruppa.
Musefangst-prosjektet har pågått siden 2018. Da fikk forskerne inn mange døde mus fra befolkningen på Svalbard.
Sommeren i 2020 var et såkalt museår, og det er ingenting som tyder på at det blir færre mus i 2021.
Klimaendringene påvirker musa
– Den snøfulle, tørre og kalde vinteren i fjor har ført til at gnagerne har hatt høy overlevelse, sier Fuglei.
I tillegg spiller klimaendringene på Svalbard en viktig rolle for østmarksmusas eksistens.
– Når gnageren har tilgang på vegetasjon er overlevelsesraten veldig høy, sier hun.
Og på Svalbard har det vært uvanlig god tilgang på vegetasjon de siste årene. Sommeren i fjor var rekordvarm, med 21,7 grader i Longyearbyen i juli.
Og mye mus, betyr mye mat for reven, eller hunder. Og det er her problemet for oss mennesker starter.
Farlig bæsj
Østmarkmusa er nemlig vert for bendelormen Echinococcus multilocularis, også kalt for EM-parasitten. Inne i musa er ikke parasitten farlig for oss.
Men dersom en rev eller en hund spiser ei mus som bærer på denne parasitten, vil parasitteggene komme ut med avføringen.
Og skulle vi mennesker komme i kontakt med denne avføringen, kan det altså få alvorlige følger.
Derfor tar forskerne og lokalbefolkningen på Svalbard nå tak for å redusere musebestanden.
De har blant annet delt ut gratis musefeller, og det vanker premier for både den tyngste musa og til dem som fanger flest.
– Det hjelper. Da er folk flinke til å delta. Barna synes det er gøy. Det er en fin måte å spre kunnskap på, sier Eva Fuglei.
Men det er viktig for Fuglei å understreke at det er ikke selve østmarkmusa som er farlig.
– Det er reveskitten, eller eventuelt hundeavføring som kan bekymre. Musene er ikke farlig. Og musene i Longyearbyen har ikke dokumentert parasitten, sier hun.
I FELT: Forskere fra Norsk Polarinstitutt setter ut kamerabokser for å overvåke østmarkmus.
Foto: Anne Kibsgaard / Norsk Polarinstitutt
