Påstandene kommer i forbindelse med utgivelsen av boken «Lapps and Labyrinths» av arkeologen og professoren
.Han viser til at nordiske bjørnegravpasser og samiske bjørnegravplasser er ulike fordi samene begravde bjørnen på rituelt vis.
Funn av bjørnegraver sør i Sverige mener han underbygger at samene kan ha vandret enda lengre, helt ned til Stockholm, Oslo og Baltikum.
– Man kan se samene i en større nordisk sammenheng. At deres territorium var betydelig større. Og at de har bedrevet med næring som var mer nyansert enn reinsdyr, men også fiske, jordbruk, jernhåndtering og så videre, sier Broadbent til
.- NETT-TV:
Broadbent jobber i tilknytning til Arcitic studies centrum i Washington D.C. og har forsket på samisk historie, spesielt i Sverige hvor han har vært tilknyttet Universitetet i Umeå.
Hans egne forskningsspor etter samene slutter etter 1200-1300-tallet i Sør-Sverige.
– Man koloniserer og kristner området. Mange samer assimileres i den nye staten Sverge. De samene som ikke ble svensker, flyttet til innlandet og drev med reindrift, konstaterer han.
- NETT-TV:
– Et vandrende folk
Tidligere førsteamanuensis ved Høgskolen i Finnmark, Odd Mathis Hætta, synes professorens utsagn er interessante.
– Nå har jeg ikke lest boka og artikkelen gir ikke klare svar på hvilke tidsrom man snakker om, men dette trenger jo ikke å være usannsynlig. Samene har vært et vandrende folk, påpeker Hætta overfor NRK.no
Han viser til at samiske spor finnes sør i Skandinavia.
– I Finland er det flere samiske ord som brukes i dialekter langt sør i landet. Sør for Helsingfors var det også et sted som het Lapperanda, og på øyene i Åland-området finner man rundt 500 stedsnavner med «finn» i seg, eksemplifiserer han.
– Men «finn»-ordet må nødvendigvis ikke ha noe med samisk å gjøre.
Ifølge