Hopp til innhold

Betaler en halv million fra egen lomme for å passe på andre i fjellet

Det er langt fra mange nok sertifiserte fjellførere i Lyngen, mener ordfører Dan Håvard Johnsen. Han etterlyser en raskere og mer lokal utdanning.

Mikal Nerberg på fjelltur

NOK Å GJØRE: Som bare en av to sertifiserte fjellførere bosatt i Lyngen har Mikal Nerberg hektiske dager i høysesongen. Ordføreren

Foto: Nils-Erik Bjørholt

Troms er stedet hvor det går flest snøskred i Norge. Likevel er det bare et fåtall fastboende sertifiserte tindeveiledere i regionen. De er godkjente etter internasjonal standard, for å kunne guide skikjørere i det komplekse terrenget i fjellene.

– Det er altfor få. Utfordringa er blant annet at det er så vanskelig å bli sertifisert. En godkjent guide krever flere års utdanning. Det er veldig få lokalt som har mulighet til å få sertifiseringen, mener Dan Håvard Johnsen (Sp), ordfører i Lyngen i Troms.

Kartet viser en oversikt over bedrifter med sertifiserte tindevegledere i Norge.

I Troms er det bare to norske sertifiserte tindeveiledere ifølge kartet til Nortind. Ifølge tindeveileder Mikal Nerberg er det langt flere der oppe som ikke er registrert i kartet.

Foto: Google maps / Nortind

Han sier det kunne vært et hundretalls guider i sving i Lyngen på denne tiden av året. En utdanning må opprettes lokalt, mener han.

I framtiden frykter Johnsen at det kan bli et krav for dem som driver med turisme at man må ha sertifisering. Da har turistnæringen i kommunen et kjempeproblem, mener han.

De såkalte Lyngsalpene tiltrekker seg skikjørere fra hele verden, og skredfaren i området er ofte stor på denne tiden av året. I forrige uke mistet tre franske turister livet i fjellene.

Les også Betaler flere tusen for å komme seg til spektakulære fjelltopper

Her henger fjellfører Thomas Meling foran Sessøya etter en tur på Gullknausen ved Brosmetinden.

Koster flesk

De som ønsker å bli sertifiserte fjellførere kan ta utdanning gjennom Norske Tindevegledere (Nortind).

Kurset er krevende å komme inn på, tar flere år å gjennomføre, og koster et sekssifret beløp som deltakerne må dekke selv. Man må blant annet kunne klatre i fjell og på is, i tillegg til å kunne ferdes på ski og breer i fjellet på all slags føre.

En av de to Lyngen-bosatte guidene som er sertifisert er Mikal Nerberg. Han mener det er en grunn til at utdanningen er som den er.

– Fjellføring er en profesjon. Vi har allerede imøtekommet behovet i markedet med et nytt kurs der man kun fokuserer på ski, forteller han.

Mikal Nerberg (MDG) på fjelltur som tindevegleder

Mikal Nerberg er fjellfører (og MDG-politiker) i Lyngen i Troms. Han har den høythengende sertifiseringen fra Nortind, og er på vei opp i fjellet når NRK ringer.

Nerberg sier det sannsynligvis er mange titalls sertifiserte fjellførere i Lyngen for tiden. Flere er tilreisende fra andre land.

– Klart det er stor etterspørsel, og det vil nok bli større. Men det finnes dessverre ingen rask løsning på dette, sier han om ideen om å opprette en lokal utdanning.

Leif Inge Magnussen, president i Nortind, anerkjenner at kurset deres er dyrt.

– I tillegg til prisen på selve kurset kommer tapt arbeidsfortjeneste, reiseutgifter osv. Det koster fort en halv million å bli tindeveileder.

Sertifiserte guider kan bare benytte logoen dersom de har oppdatert seg faglig. Nortind har krav om deltakelse på slike samlinger minimum annethvert år. I tillegg er det et krav om ansvarsforsikring som dekker aktiviteten, opplyser han.

Men nå jobbes det med å gjøre utdanningen tilgjengelig for flere. En fjellfagskole er etablert, og søknad om akkreditering ligger til behandling hos NOKUT.

– Dersom den går gjennom, vil det senke de personlige utgiftene til deltakerne. Da vil vi kunne ta inn flere, og forhåpentlig få yngre søkere som kan arbeide lengre i yrket. Det vil heve kvaliteten over tid, sier Magnussen.

Leif Inge Magnussen

Leif Inge Magnussen er president i Norske Tindevegledere.

Foto: SVERRE HJELMELAND

Han sier det er viktig å få fram at utlendinger også kan ha mye lokalkunnskap om forholdene i Norge.

– Mange har vært i eksempelvis Lyngen i flere uker i året gjennom ti år. De er mer lokalkjent enn mange andre.

– Det skal mer til enn at man er glad i å gå på ski og være lokalkjent for å håndtere oppgaven med å føre folk trygt opp i fjellet, sier han.

Lyngen-ordføreren mener likevel at en lokal opplæring må på plass. Han frykter konsekvenser for næringen i kommunen.

– Etter hvert kommer det fort et krav fra forsikringsselskaper om at man må bruke sertifiserte guider. Hvis ikke vi har tilgjengelige guider, får vi ikke sendt folk ut i fjellet.

Johnsen mener at for eksempel UiT – Norges arktiske universitet kan være en ressurs for å få i gang et lokalt program.

Some video med tips til topptur.

Advarer mot «quick fix»

UiT har kompetanse på friluftsguiding og snøskred. Blant annet gjennom sitt utdanningsløp innen friluftsliv, og snøskredsenteret CARE.

Også de kunne tenke seg å utdanne fjellførere med lokalkunnskap i skredutsatte områder.

– Men da må det gis finansiering og oppdrag fra kunnskapsministeren, sier Bente Haug, viserektor ved universitetets avdeling i Alta.

Bente Haug

Viserektor Bente Haug ved UiT sier

Foto: Mariam Eltervåg Cissé / NRK

Universitetet vil i så fall tilby en annen sertifisering som skal gjøre kandidatene skikket til å lede folk unna farlige fjellpartier der det kan gå skred.

Magnussen i Nortind tror ikke at et samarbeid med universitetet hadde fungert optimalt.

– Utfordringen med samarbeid er at vi ikke får det til med de strenge opptakskravene den internasjonale standarden stiller, sier han.

Og UiT kan ikke regne med ekstra penger fra Kunnskapsdepartementet, i hvert fall ikke i år.

Les også Constantin og vennene ble tatt av snøskred

Her går turfølget opp renna i Balsfjord. Sekunder etter kommer snømassene nedover.

– Universiteter og høyskoler får store bevilgninger fra departementet, og må derfor prioritere tilbudet sitt innenfor den rammen de får, sier politisk rådgiver Signe Bjotveit (Sp) i Kunnskapsdepartementet.

Uansett hvem som skal utdanne framtidens fjellførere, advarer fjellfører Nerberg mot raske løsninger:

– Det at det er etterspørsel i markedet gjør jo ikke at vi kan senke kvalitetskravene. I hvert fall ikke når det gjelder sikkerhet.

Flere nyheter fra Troms og Finnmark