Troms er stedet hvor det går flest snøskred i Norge. Likevel er det bare et fåtall fastboende sertifiserte tindeveiledere i regionen. De er godkjente etter internasjonal standard, for å kunne guide skikjørere i det komplekse terrenget i fjellene.
– Det er altfor få. Utfordringa er blant annet at det er så vanskelig å bli sertifisert. En godkjent guide krever flere års utdanning. Det er veldig få lokalt som har mulighet til å få sertifiseringen, mener Dan Håvard Johnsen (Sp), ordfører i Lyngen i Troms.
Han sier det kunne vært et hundretalls guider i sving i Lyngen på denne tiden av året. En utdanning må opprettes lokalt, mener han.
I framtiden frykter Johnsen at det kan bli et krav for dem som driver med turisme at man må ha sertifisering. Da har turistnæringen i kommunen et kjempeproblem, mener han.
De såkalte Lyngsalpene tiltrekker seg skikjørere fra hele verden, og skredfaren i området er ofte stor på denne tiden av året. I forrige uke mistet tre franske turister livet i fjellene.
Koster flesk
De som ønsker å bli sertifiserte fjellførere kan ta utdanning gjennom Norske Tindevegledere (Nortind).
Kurset er krevende å komme inn på, tar flere år å gjennomføre, og koster et sekssifret beløp som deltakerne må dekke selv. Man må blant annet kunne klatre i fjell og på is, i tillegg til å kunne ferdes på ski og breer i fjellet på all slags føre.
En av de to Lyngen-bosatte guidene som er sertifisert er Mikal Nerberg. Han mener det er en grunn til at utdanningen er som den er.
– Fjellføring er en profesjon. Vi har allerede imøtekommet behovet i markedet med et nytt kurs der man kun fokuserer på ski, forteller han.
Nerberg sier det sannsynligvis er mange titalls sertifiserte fjellførere i Lyngen for tiden. Flere er tilreisende fra andre land.
– Klart det er stor etterspørsel, og det vil nok bli større. Men det finnes dessverre ingen rask løsning på dette, sier han om ideen om å opprette en lokal utdanning.
Leif Inge Magnussen, president i Nortind, anerkjenner at kurset deres er dyrt.
– I tillegg til prisen på selve kurset kommer tapt arbeidsfortjeneste, reiseutgifter osv. Det koster fort en halv million å bli tindeveileder.
Sertifiserte guider kan bare benytte logoen dersom de har oppdatert seg faglig. Nortind har krav om deltakelse på slike samlinger minimum annethvert år. I tillegg er det et krav om ansvarsforsikring som dekker aktiviteten, opplyser han.
Men nå jobbes det med å gjøre utdanningen tilgjengelig for flere. En fjellfagskole er etablert, og søknad om akkreditering ligger til behandling hos NOKUT.
– Dersom den går gjennom, vil det senke de personlige utgiftene til deltakerne. Da vil vi kunne ta inn flere, og forhåpentlig få yngre søkere som kan arbeide lengre i yrket. Det vil heve kvaliteten over tid, sier Magnussen.
Han sier det er viktig å få fram at utlendinger også kan ha mye lokalkunnskap om forholdene i Norge.
– Mange har vært i eksempelvis Lyngen i flere uker i året gjennom ti år. De er mer lokalkjent enn mange andre.
– Det skal mer til enn at man er glad i å gå på ski og være lokalkjent for å håndtere oppgaven med å føre folk trygt opp i fjellet, sier han.
Lyngen-ordføreren mener likevel at en lokal opplæring må på plass. Han frykter konsekvenser for næringen i kommunen.
– Etter hvert kommer det fort et krav fra forsikringsselskaper om at man må bruke sertifiserte guider. Hvis ikke vi har tilgjengelige guider, får vi ikke sendt folk ut i fjellet.
Johnsen mener at for eksempel UiT – Norges arktiske universitet kan være en ressurs for å få i gang et lokalt program.
Advarer mot «quick fix»
UiT har kompetanse på friluftsguiding og snøskred. Blant annet gjennom sitt utdanningsløp innen friluftsliv, og snøskredsenteret CARE.
Også de kunne tenke seg å utdanne fjellførere med lokalkunnskap i skredutsatte områder.
– Men da må det gis finansiering og oppdrag fra kunnskapsministeren, sier Bente Haug, viserektor ved universitetets avdeling i Alta.
Universitetet vil i så fall tilby en annen sertifisering som skal gjøre kandidatene skikket til å lede folk unna farlige fjellpartier der det kan gå skred.
Magnussen i Nortind tror ikke at et samarbeid med universitetet hadde fungert optimalt.
– Utfordringen med samarbeid er at vi ikke får det til med de strenge opptakskravene den internasjonale standarden stiller, sier han.
Og UiT kan ikke regne med ekstra penger fra Kunnskapsdepartementet, i hvert fall ikke i år.
– Universiteter og høyskoler får store bevilgninger fra departementet, og må derfor prioritere tilbudet sitt innenfor den rammen de får, sier politisk rådgiver Signe Bjotveit (Sp) i Kunnskapsdepartementet.
Uansett hvem som skal utdanne framtidens fjellførere, advarer fjellfører Nerberg mot raske løsninger:
– Det at det er etterspørsel i markedet gjør jo ikke at vi kan senke kvalitetskravene. I hvert fall ikke når det gjelder sikkerhet.